Annonse
Hundene våre lever ofte et ensomt liv der de er alene hjemme store deler av dagen. Det er et liv som ikke harmonerer med hundens sosiale behov for å tilbringe dagen sammen med mennesker og andre hunder.

Den moderne familie­hunden har det ikke så bra

Familiehunden lider av ensomhet, separasjonsangst og høye forventninger. Det bør gi hundeeiere noe å tenke på, mener danske forskere.

Publisert

Separasjonsangst og atferdsproblemer.

Det er noen av problemene som menneskets beste venn, familiehunden, sliter med i hverdagen.

Det er i hvert fall konklusjonen til forskere fra Københavns Universitet i en ny studie publisert i tidsskriftet Applied Animal Behaviour Science.

De sammenligner velferden til den moderne familiehunden med den såkalte landsbyhunden, som er en type gatehund som streifer fritt rundt blant innbyggerne i en landsby uten å tilhøre en bestemt familie.

Ifølge forskerne opplever familiehunden høy velferd – sammenlignet med landsbyhunden – når det gjelder trygghet, tilgang til næringsrik mat og veterinærbehandling.

Men når det gjelder hundens mentale velvære, er situasjonen en annen.

– Mange tror at moderne familiehunder er bortskjemte og har det for godt. Men de lider ofte av ensomhet og urealistiske sosiale forventninger fra eierne, noe som i kan føre til angst, depresjon eller aggressiv atferd. 

– Det er problemer som landsbyhunder vanligvis ikke har, sier veterinær og hovedforsker bak studien, Iben Meyer ved Københavns Universitet, som har spesialisert seg på hundeatferd.

Å leve som en typisk familiehund har en kostnad for hunden, som er skapt for å løpe fritt blant andre hunder og mennesker. Og det er nettopp det landsbyhunden gjør.

Det kan virke synd på «landsbyhunder», men det er ikke sikkert de ville fått det bedre hos en familie i rekkehus.

Frustrasjon kan føre til avlivning

I mange familier er menneskene på jobb eller skole store deler av dagen, og hunden er overlatt til seg selv.

– Hunder som tilbringer mye tid alene hjemme, eller som ikke gradvis har blitt vant til å være alene, kan få separasjonsangst eller andre separasjonsrelaterte problemer som kjedsomhet og frustrasjon, sier Iben Meyer.

Og det kan føre til at hundene gnager på møbler, tisser på gulvet eller ødelegger hjemmet på andre måter.

– Dette er problemer som kan føre til at noen eiere avliver hunden eller omplasserer den til en ny familie. Flertallet av hundene lider imidlertid på en mindre destruktiv måte, men det gjør ikke nødvendigvis problemene mindre, sier Meyer.

I sterk kontrast til den ensomme tilværelsen store deler av døgnet har hundeeiere ofte høye forventninger til hva hunden skal kunne gjøre sosialt. Hunden skal kunne komme overens med alle andre hunder, la seg klappe av fremmede på gaten og generelt være på farten for å glede eierne sine.

Og det er ikke alltid realistisk.

I motsetning til landsbyhunden, som ofte streifer rundt med andre hunder i små grupper og selv velger hvem og når den vil omgås, opplever ikke familiehunden den samme naturlige formen for sosialisering.

Hunder kan noen ganger få utløp for angst eller frustrasjon ved å gnage på møbler, tisse på gulvet eller på andre måter ødelegge hjemmet. De fleste hunder lider imidlertid på en mindre destruktiv måte, men er likevel ensomme.

Bør gi hundeeiere noe å tenke på

Karen Thodberg, seniorforsker ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet, synes det er en veldig spennende studie, selv om konklusjonene ikke overrasker henne.

– Det bør gi hundeeiere noe å tenke på. Som forskerne skriver, skal hunden være snill mot andre hunder, enkel, rolig og balansert. Men det er ikke noe som skjer av seg selv.

– Man må skape rammene og sette seg inn i hvordan man gir hunden de rette forutsetningene, både i hverdagen og når den vokser opp, sier Thodberg.

Derfor mener hun også at man som hundeeier må se seg selv i øynene og finne ut hva man kan tilby en hund.

– Svært få hunder kan både være alene hjemme i mange timer og være sosialt balansert i samspill med andre hunder. Det kommer ikke av seg selv.

– Derfor er det bra å være klar over hva som kreves av deg som hundeeier, slik at du tar det riktige valget før du skaffer deg hund, legger hun til.

Sammenlignet med meksikanske hunder

Det typiske hundelivet har endret seg dramatisk. Hunden har gått fra å leve fritt på gården, der det alltid var folk hjemme og andre hunder i nabolaget, til å flytte inn i små hjem i byene og bli et kjæledyr som skal glede eierne sine, men som ender opp med å bli ensom.

– Inntil for 100 år siden levde de fleste hunder i vår del av verden på samme måte som landsbyhunden lever i mange utviklingsland i dag. Det er med disse brillene vi har sett på familiehundens utfordringer, sier Peter Sandøe, professor ved Københavns Universitet, leder for Center for Forskning i Familiedyrs Velfærd og medforfatter av studien.

I dagens Skandinavia har ikke hunder lov til å løpe fritt. Dermed finnes ikke lenger den frittgående landsby- eller gatehunden.

For å sammenligne velferden til den typiske familiehunden slik vi kjenner den i vår del av verden med noe mer «opprinnelig», har forskerne sett på studier av landsbyhunder i Mexico.

Studien er basert på en gjennomgang av et stort antall forskningsartikler om atferdsproblemer hos familiehunder og om livet til de mange landsbyhundene som lever i andre deler av verden.

Ideen til studien kom fra Peter Sandøe, som har satt sammen en gruppe forskere som, som han sier, kan mer om emnet enn ham selv. Og de har vært med på å utvikle ideen.

– De tar med seg ulike erfaringer. Sammen tegner vi det store bildet av hvordan hundene har det, basert på den eksisterende forskningslitteraturen, sier Sandøe.

Og det har vært spennende å lese, sier Karen Thodberg.

– Studien setter søkelyset på viktige problemstillinger. Den kvalitative tilnærmingen gir inspirasjon til å fordype seg i emnet med kvantitative metoder, sier hun.

De fleste hunder kan lære seg å være alene hjemme en del av dagen, men det er hundeeierens viktigste oppgave å sørge for at hunden får et godt liv med de begrensningene det innebærer å vokse opp som familiehund.

Gjør livet enklere for hunden

Hvis du ønsker å gjøre livet enklere for hunden din, handler det ifølge forskerne om å akseptere at hunder ikke alltid kan leve opp til alt hundeeiere forventer av dem.

– Vi kan ikke slippe hundene ut igjen, men vi må være klar over at hunder er dyr med sosiale behov som vi ikke har vært flinke til å håndtere. Du kan ikke bare låse en hund inne 12 timer i døgnet. Og omvendt kan du ikke forvente at de skal gjøre noe sosialt. De skal ha rett til å sette sine egne sosiale grenser – for eksempel om de vil bli klappet eller ikke, sier Peter Sandøe.

Som hundeeier må du derfor vurdere om du har et liv som kan oppfylle hundens sosiale behov.

– De fleste hunder kan lære seg å være alene hjemme deler av dagen, men jeg tror vi kan gå lenger for å dekke hundens sosiale behov enn vi gjør i dag. I Sverige har vi for eksempel en lovbestemmelse om at hunder bare kan være alene hjemme i seks timer om gangen, påpeker Sandøe.

Referanse:

Iben Meyer mfl.: Pampered pets or poor bastards? The welfare of dogs kept as companion animals. Applied Animal Behaviour Science, 2022. DOI: 10.1016/j.applanim.2022.105640

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS