Kråker er kjent for å være veldig intelligente. De kan trenes til å utføre bestemte oppgaver, bruke redskaper og åpne søppelbøtter.
Kråker er kjent for å være veldig intelligente. De kan trenes til å utføre bestemte oppgaver, bruke redskaper og åpne søppelbøtter.

Fuglers hjerner minner mer om menneskers enn forskerne har trodd, avslører skanninger

Det tyder på at fugler kanskje kan utføre bevisste handlinger.

I to nye studier utgitt i tidsskriftet Science viser forskere at fuglers forhjerne er bygget opp på samme måte som menneskets hjernebark, der bevisstheten dannes.

I den ene studien undersøkte forskere fra University of Tübingen i Tyskland hjerner fra duer og ugler. De zoomet inn på den delen av fuglehjernen som kalles vulst, som sitter helt foran i fuglekraniet.

Her fant de samme lagdelte strukturer som i den forreste hjernebarken hos mennesker, den delen gjør oss bevisste på omgivelsene og i stand til å treffe veloverveide valg.

I den andre studien trente forskere fra Universitetet i Ruhr to kråker til å trykke på en knapp når en firkant lyste blått eller rødt.

Lyste firkanten rødt, skulle kråken trykke, lyste den blått, skulle den la være å trykke.

Ved å måle aktiviteten i kråkenes hjerner kunne forskerne se at det var ulike områder av hjernen som ble aktivert.

– Det er veldig spennende. Det minner om en studie på mennesker som jeg var med på å utgi i Science, som viste at hjernen reagerer ulikt på sanseinntrykk avhengig av hva man har fått høre man skal gjøre, sier Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet.

Her er de ulike svarmulighetene og instruksene kråka hadde fått.
Her er de ulike svarmulighetene og instruksene kråka hadde fått.

Kråker bruker biler til å knekke nøtter

Det er kjent at noen fuglearter er veldig smarte. Kråkefugler kan bruke redskaper, og kjøttmeiser kan lære å unngå dårlig mat ved å se video der artsfrender unngår den.

Men det er første gang forskere undersøker hjernene på fugler så detaljert for å undersøke bevissthet.

Hva tenker en fugleforsker om studiene?

Vi har spurt Knud Jønsson, førsteamanuensis ved danske Statens Naturhistoriske Museum. Han forsker på fuglers evolusjon, særlig fugler fra Australia og Ny-Guinea. Men han har også forsket på nettopp kråker.

– Kråker er jo kjent for å være veldig smarte. De kan for eksempel sitte og vente på biler og kaste nøtter foran dem for å åpnet dem. Jeg synes studiene virker veldig solide, men det er vanskelig å si at alle fugler har denne formen for bevissthet, sier han.

Usikkert om resultatene kan overføres til alle fugler

I studien som har undersøkt strukturer i fuglehjerner, har forskerne undersøkt duer og ugler og funnet samme oppbygning av forhjernen. En oppbygning som altså minner mye om den menneskelige hjernebarken.

– De finner samme hjernestruktur hos duer og ugler. Men ugler og tilhører samme hovedgruppe av fugler. Så spørsmålet er om det også vil gjelde strutser, ender og høns, sier han.

Han forteller dessuten at det er velkjent at fuglers hjerneceller er veldig tettpakket. Så selv om de har veldig små hjerner, har de forholdsmessig mange hjerneceller.

– Det viser også denne studien. Så det nye er at de ser denne hjernebarkaktige oppbygningen. Det synes jeg er spennende, sier Jønsson.

Til venstre ser vi strukturer i hjernebarken på en rotte. Til høyre ses samme strukturer i en duehjerne. Men det området forskerne har sett på i kråkestudier, ligger utenfor områder med disse strukturene. De har nemlig målt aktivitet i det områder som kalles NC på illustrasjonen av duehjernen. Og det er kanskje fuglenes hukommelsessenter.
Til venstre ser vi strukturer i hjernebarken på en rotte. Til høyre ses samme strukturer i en duehjerne. Men det området forskerne har sett på i kråkestudier, ligger utenfor områder med disse strukturene. De har nemlig målt aktivitet i det områder som kalles NC på illustrasjonen av duehjernen. Og det er kanskje fuglenes hukommelsessenter.

Har forskerne målt kråkas hukommelse?

Når Albert Gjedde nærleser de to studiene, er det en ting han legger særlig merke til:

Det hjerneområdet i due-ugle-studien som er bygget opp som hjernebarken hos mennesker, er ikke det området som blir aktivert i kråkestudien, når kråkene skal utføre den riktige handlingen.

– Så enten er det en motsetning mellom de to studiene, eller så har kråkeforskerne målt kråkas hukommelse, sier han.

For at kråka kan gjøre det riktige når den ser den lysende firkanten, må den både tolke synsinntrykket (var det rødt eller blått) og huske hva den skulle gjøre.

– Hvis man forestiller seg at det aktive området er hukommelsessenteret, stemmer det godt med det som skjer når vi mennesker utfører en bevisst handling. Igjen må to områder i hjernen aktiveres: forpannelappen i hjernebarken og hukommelsessenteret bakerst i storhjernebarken, sier hjerneforskeren.

Er kråka bevisst?

Et viktig spørsmål er ifølge Albert Gjedde om de handlingene som ser bevisste ut, faktisk er det.

– Disse studiene viser hva som skjer i hjernen når kråker utfører en handling som krever synsinntrykk, erfaringer og hukommelse. Men vi vet jo ikke om kråka tenker framover eller om det skjer automatisk. Og vi kan jo ikke spørre kråka, sier han.

Hvis vi tar eksempelet med å bruke biler til å knekke nøtter, så kunne en forklaring være:

Kråka merker at den er sulten. I hjernen er det lagret opplysninger om at sultsenteret kan tilfredsstilles hvis den utfører en bestemt handling – kaster nøtter ned foran biler. Kråka er ikke bevisst på at den husker det, men utfører handlingen instinktivt.

– Spørsmålet er om en kråke vil kunne finne på nye måter å knekke nøtter på. Kan den tenke: «Jeg gidder ikke sitte her ved veien og vente på at det kommer en bil. Jeg prøver noe annet?», sier Gjedde.

Referanse:

Martin Stacho mfl.: A cortex-like canonical circuit in the avian forebrain, Science 2020. Sammendrag DOI: 10.1126/science.abc5534

Andreas Nieder mfl.: A neural correlate of sensory consciousness in a corvid bird, Science 2020. Sammendrag DOI: 10.1126/science.abb1447

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS