Neste gang du ser en kråke, bør du kanskje hilse.

Kråkefugler seiler opp som smarthetskonkurrent til aper, og vi gjør lurt i å studere andre dyr i tillegg til primater for å skjønne hvordan vår egen intelligens utviklet seg, mener forskerne bak en ny studie.

Ikke bare kan noen kråker bruke redskaper – de kan lage dem. Og forskning har også tydet på at kråker husker mennesker som behandler dem dårlig, i flere år.

Kråkefuglene har utviklet høy intelligens, langt unna mennesker på slektstreet. Men hva som har drevet fram utviklingen intelligensen deres og hos dyr generelt, har forskere lenge diskutert.

Kan én faktor være noe mennesker og kråkefugler har til felles, nemlig barndommen?

Lenge under foreldrenes vinger

Kråkefugler lever gjerne sammen i grupper med både slekt og venner.

Og i likhet med mennesker lever flere kråkefuglarter tett på foreldrene sine lenge. I en ny studie i Philosophical Transactions B har en gruppe forskere kombinert flere metoder for å undersøke hva som kan ha gjort kråkefugler så smarte.

Den ene er feltarbeid der forskerne har studert kortnebbkråker i Melanesia og lavskriker i Sverige. Den andre er publisert forskning på 127 kråkefuglarter og flere tusen sangfuglarter, ifølge en pressemelding fra Max Planck Institute for the Science of Human History der hovedforskeren Natalie Uomini jobber.

De unge kortnebbkråkene levde ofte sammen med foreldrene i tre år, og det er en uvanlig lang barndom, selv for kråkefugler.

Og hele denne tiden ble de unge kortnebbkråkene stadig flinkere til å utføre oppgaver som krever kløkt.

I 2019 viste en studie av slike kråker klarer å vurdere om et objekt eller tungt eller lett, kun ved å se på objektet svaie i vinden.

– Mennesker kjennetegnes ved denne forlengede barndommen som påvirker intelligensen vår, men vi kan ikke være de eneste, sier Uomini, til Sciencemag.

– Vi tror at forlenget foreldreskap er sentralt i evolusjonen av tenkning, skriver forskerne i studien.

Stor hjerne = intelligens?

En stor hjerne i forhold til kroppen gir ikke alltid tydelige utslag i intelligens som forskere kan måle, skrev forskning.no om i 2016.

Men en studie som Masahito Tsuboi ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo, og kollegaer publiserte i Nature Ecology & Evolution, tydet på at nettopp en større hjerne en kroppstørrelsen skulle tilsi, henger sammen med intelligens.

– Pattedyr og fugler skiller seg fra andre dyrearter ved at vi er varmblodige, det vil si at kroppstemperaturen er uavhengig av temperaturen til omgivelsene. Jeg tror imidlertid at alle disse aspektene – temperaturregulering, foreldreomsorg og større hjerner – henger sammen, sier Tsuboi i en artikkel fra Universitetet i Oslo, på forskning.no.

Tsuboi understreker likevel at det er vanskelig å definere intelligens og hvordan den henger sammen med størrelsen på hjernen.

– Generelt sett gjør hver enkelt organisme det mest intelligente den kan for å overleve og reprodusere i sine respektive omgivelser. Likevel har man sett at dyr med større hjerner er bedre i stand til å forandre oppførsel som respons på ny informasjon, sier han.

Ravnehjernen tar opp like stor plass i kroppen som menneskehjernen gjør, ifølge Sciencemag. Og analysene i den nye studien viser at kråkefugler skiller seg fra sangfugler både i hjernestørrelse og barndomslengde.

Funnene kaster lys over hvordan den lange foreldrekontakten hos mennesker har tilrettelagt for utviklingen av den uvanlig store hjernen vår, heter det i pressemeldingen fra Max Planck-instituttet.

Forskere uenige om intelligens

Hva som er hovedårsakene til at vi mennesker og andre arter har blitt intelligente, har fagfolk ofte vært svært uenige om, ifølge atferdsøkolog Ben Ashton ved University of Western Australia i Perth.

– Det interessante med denne studien er at den stemmer overens med andre eksisterende ideer, sier han til Sciencemag som kommentar til Uomini og kollegaenes funn.

Her viser han til ideen om at flokklivet krever en viss kognitiv kapasitet, og derfor har presset fram utviklingen av en stor hjerne.

En studie i Nature, av plystreskjærer i Australia, antydet også dette i 2018.

I et eksperiment der belønningen var en bit mozzarella-ost, klarte plystreskjærene fra større fellesskap bedre å løse oppgaver enn de som levde i mindre grupper.

Smart arv?

Tilgang til mat, kroppsstørrelse og fremmedfrykt – det vil si engstelse i møte med boksene forskerne satte fram – hadde lite å si for plystreskjærenes testresultater.

Forskerne påpeker at de smarteste plystreskjære-hunnene får flere unger enn sine dummere artsfrender, uavhengig av størrelse på flokken.

Flere av ungene overlever dessuten den første tida.

Forskerne tror det kan tyde på at det er så fordelaktig å være smart at naturen sørger for at genene til disse hunnene føres videre gjennom naturlig utvalg.

Faren til ungene kunne forskerne ikke ta med i beregningen, for han visste de sjelden hvem var.

Andre dyr med lang barndom

Både elefanter, noen flaggermus, hvaler, delfiner, har lange barndommer.

Natalie Uomini synes ikke vi mennesker skal se på oss selv som toppen av evolusjon og intelligens.

Dyr som kråkefugler har utviklet seg på egen hånd til å bli både intelligente og oppmerksomme omsorgsgivere, noe som tyder på at vi mennesker ikke er så unike, mener hun.

– Men ved å studere andre dyr kan vi få innsikt i de evolusjonære forholdene som hjalp de store hjernene våre og intelligensen vår til å utvikle seg, sier hun til Sciencemag.

Referanser:

N. Uomini m.fl: Extended parenting and the evolution of cognition. Philosophical Transactions of The Royal Society B, 1. juni 2020.

Benjamin J. Ashton m.fl: Cognitive performance is linked to group size and affects fitness in Australian magpies. Nature, 8. februar 2018. DOI: 10.1038/nature25503. Sammendrag.

Les også

Papegøyer beregner sannsynlighet som mennesker