Annonse
Tre brune snegler kryper på en fuktig stokk blant gress.
Særlig brunsneglen er vanskelig å håndtere for rovdyr.

Den er myk, deilig og langsom – hvorfor er det ikke flere rovdyr som spiser snegler?

SPØR EN FORSKER: Den proteinrike godbiten burde være lett å fange – men en helt spesiell evne beskytter sneglen mot fiender, forteller snegleforsker.

Publisert

En tykk, saftig brunsnegle ser umiddelbart ut som den perfekte godbit for et rovdyr. Den er fylt med proteiner, den er for langsom til å flykte, og den har verken klør eller tenner å kjempe imot med.

Likevel er det mange av de store sneglene, som til mange hageeieres store frustrasjon, ser ut til å kunne krype fritt omkring uten å bli spist.

Det har fått en leser til å spørre:

Hva er snegler?

Snegler er en klasse av bløtdyr med omtrent 60.000 nålevende arter, som varierer mye i størrelse, alder og utbredelse – fra dypvann til ferskvann og landjord, fra polarområder til regnskog.

Også i matvalg varierer artene, som kan leve av planter, plankton, kjøtt, kannibalisme eller som parasitter.

Det finnes sneglefossiler som er hele 545 millioner år gamle. Flere av de nålevende gruppene ser ut til å ha oppstått for omkring 65 millioner år siden – de rakk altså så vidt å oppleve dinosaurene.

I Norge finnes det omtrent 90 forskjellige arter av lungesnegler – altså snegler som primært er tilpasset livet på land eller i grunt vann – og 19 av dem bærer ikke sneglehus.

Snegler varierer også i alder. En brunsnegle blir omtrent ett år gammel og dør når den har lagt sine egg om høsten. Hvis den ikke får lagt sine egg, kan den  leve lenger.

Kilder: Lex.dk, Stine Slotsbo og Nibio

– Hvordan kan snegler, som er veldig langsomme og myke, overleve i naturen?

Dette spørsmålet har vi tatt videre til Stine Slotsbo, som er seniorforsker ved Institutt for Ecoscience ved Aarhus Universitet, hvor hun blant annet jobber med snegler.

– Det er et supert spørsmål, for sneglen er jo en proteinkilde som ville være et lett måltid for mange kjøttetere, sier hun til Videnskab.dk.

– Derfor har den utviklet evnen til å skille ut store mengder slim som gjør den vanskelig å håndtere.

Ikke bryet verdt 

En opplagt tanke er at snegler beskytter seg mot rovdyr ved å gjemme seg i sitt sneglehus når faren truer.

Likevel har vi i Skandinavia omtrent 20 arter av snegler som ikke har utviklet denne beskyttelsen. De tyr i stedet til slim. Massevis av slim.

Generelt produserer snegler uten hus mer slim, men spesielt brunsneglen har en spesiell evne til å produsere uvanlig mye slim.

– Så snart de merker at de blir pirket på eller bitt i, skiller de ut utrolig store mengder slim, forteller snegleforsker Stine Slotsbo.

– Det betyr at mange dyr har vanskeligheter med å håndtere dem og få dem inn i munnen, fordi de er så glatte. De fleste dyr vet at en stor, slimete snegle ikke er bryet verdt.

Kryper over barberblader uten å bli skadet

Faktisk kan det gi snegler uten hus en viss fordel.

– Pinnsvin og spissmus foretrekker klart snegler med skall, fordi de er enklere å håndtere. Spissmusene biter toppen av sneglehuset og spiser sneglen derfra.

Skulle det likevel skje at et sultent pinnsvin forsøker å bite eller klore i en husløs snegle, skal det mye til før sneglen blir såret:

– Slimet beskytter dem også utrolig godt mot skarpe og ru overflater. Det er derfor de ikke har noe problem med for eksempel å krype over grus. Det finnes til og med videoer på Youtube av snegler som kryper over barberblader uten å bli skadet.

Som mange hageeiere har oppdaget, er det særlig ett medlem av dyreriket som er spesielt god til å håndtere glatte snegler. Spesielt i landligere omgivelser.

– Ender har tilsynelatende ingen vanskeligheter med å få sneglene inn i nebbet, og de synes at sneglene er deilige, sier Stine Slotsbo.

Farligere å være liten 

Hittil har vi bare snakket om store, fullvoksne snegler – den typen vi mest klager over i hagen vår, og som rovdyr altså ikke bryr seg særlig om.

Det er en helt annen sak når sneglene er unge og små, forteller Stine Slotsbo.

– Biller er generelt bedre enn fugler og pattedyr til å håndtere snegler, men de spiser kun snegler opp til sin egen størrelse. Så løpebiller kaster seg gjerne over ungsnegler.

Også frosker kan håndtere snegler, så lenge de er i en slukevennlig størrelse. Svarttrost kan til tider også bli fristet av mindre snegler hvis det ikke er nok meitemark i tørre perioder. Derfor kan man av og til se svarttrost hakke i snegler og forsøke å gni dem ut i gresset.

Inntil sneglene når en viss størrelse, er deres overlevelsesstrategi kort og godt å være mange.

Har du et spørsmål til en forsker?

Vi elsker å kontakte forskere med interessante spørsmål fra våre lesere! 

Vi velger de beste spørsmålene vi får inn og kontakter forskere som kan svare.

Du kan spørre om alt mellom himmel og jord – og gjerne de litt rare spørsmålene som har oppstått av en nysgjerrig undring.

Send ditt spørsmål på e-post til epost@forskning.no.

– Det handler rett og slett om å overleve lenge nok til å bli stor. Da kan sneglen lettere gå fri og få lagt sine egg, sier Stine Slotsbo.

Brunsneglens verste fiende 

Det er ikke bare rovdyr sneglene må beskytte seg mot. Også været kan være en trussel.

– Så snart luftfuktigheten er under 99,5 prosent, begynner sneglene å miste vann og tørker sakte, forklarer Stine Slotsbo.

– Så de trives veldig godt i regnperioder og hvor det generelt er vått.

Er været for varmt og tørt, blir sneglene derfor nødt til å søke mot kjøligere og fuktigere steder.

– Sneglehuset er et godt sted å gjemme seg hvis man vil unngå å tørke for mye ut. De som ikke har et hus, vil i større grad søke inn i komposthauger, vedstabler eller sprekker i bakken.

Så lenge sneglene skjuler seg for solen, er de begrenset i forhold til å søke ut og finne mat og legge egg.

– Så hvis jeg skulle peke ut brunsneglens verste fiende, så er det ikke rovdyr, men tørke, konkluderer seniorforsker Stine Slotsbo.

© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning om dyr og natur:

Powered by Labrador CMS