Det gjelder alle områdene der arten har vært dominerende de siste årene, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi Bjørn Arild Hatteland til NRK.

– Vi har ikke de ekstreme snegleårene vi hadde i årene etter at sneglene kom til landet, sier han.

les også

Løvetann har helt spesielle egenskaper

Har ødelagt grønnsaker og gress

Brunsneglen ble oppdaget i Norge i 1988 og er en fremmed art.

– De har ødelagt grønnsakproduksjonen, men også gress som skulle brukes som fôr til husdyr. Sneglene har ofte blitt liggende og råtne, og dyr har blitt syke, sier Hatteland.

Mange invaderende fremmedarter har evnen til å formere seg svært raskt de første årene de kommer til et nytt sted. Så kan bestanden gå tilbake.

– Heldigvis har sneglene noen naturlige fiender. Det er også parasitter i kroppen til en del dyr, som spiser de minste, sier Hatteland.

Men her vil de fortsatt slite med snegler

En del områder vil fortsatt slite med sneglene en stund til.

– Det gjelder særlig områder som har fått sneglene inn nylig, som i Innlandet, langs Mjøsa og så videre, sier han.

les også

Lag din egen klimahage: 5 tips fra professoren

les også

Irriterer du deg over mose i plenen? Tenk heller på hvor fantastisk mose er, oppfordrer forskere