Lag dine egne komposthauger, slik Per Gundersen gjør.
Lag dine egne komposthauger, slik Per Gundersen gjør.

Lag din egen klimahage:
5 tips fra professoren

Bli inspirert av Per Gundersens hage, som lagrer 6 tonn mer CO2 enn en gresshage på samme størrelse.

Publisert

I en hage i utkanten av København vrimler det av ville blomster, insekter, sopp og fugler.

Hagen tilhører Per Gundersen, som er professor i skogøkologi ved Københavns Universitet.

I 27 år har han ikke kjørt vekk hageavfall, men har oppbevart det i komposthauger.

Derfor binder hagen på bare 600 kvadratmeter over 6 tonn mer CO2 enn hvis den bare bestod av en gressplen, ifølge Gundersens egne beregninger.

En klimahage er «den late løsningen», sier Per Gundersen.
En klimahage er «den late løsningen», sier Per Gundersen.

1) Plant trær og busker

Jo flere trær og busker det er i hagen, jo mer CO2 binder den.

Alle planter, og særlig busker og trær, tar hele tiden opp CO2 gjennom fotosyntesen.

CO2 består av oksygen og karbon. Oksygenet sendes ut i atmosfæren, mens plantene og trærne beholder karbonet, som gir dem struktur.

Faktisk fyller karbon halvparten av massen i et tre eller en plante.

Felte trær og avklippede grener holder på karbonet fram til de blir brent eller brutt ned. Når det skjer, blir det tilsatt oksygen, og karbonet blir igjen til CO2 i atmosfæren.

– Jo lengre tid det går, desto lenger holder det på CO2-en, sier Gundersen, som blant annet forsker på skogers karbonkretsløp og er professor ved Københavns Universitets avdeling for skog, natur og biomasse.

Hvis du feller et tre fra hagen, er det derfor en god idé å bruke treet for eksempel til å bygge med, slik at det ikke blir brutt ned.

Sett opp regnestykket selv

Du kan selv regne ut hvor mange tonn CO2 som er lagret i de trærne du har i hagen, forklarer Gundersen og deler følgende formel:

Treets høyde i meter * treets diameter i kvadratmeter * 0,6 = treets innhold av CO2 i tonn.

2) La hageavfallet ligge

Over 800 000 tonn avklippede grener, visne blader, oppdrevet ugress og andre etterlatenskaper fra hagearbeid blir hvert år lesset av på de danske gjenbruksplassene. Alle disse tonnene med hageavfall inneholder karbon.

– Det svarer nok til et par millioner tonn CO2 i året når det slipper ut i atmosfæren, sier Gundersen.

De fleste gjenbruksplassene komposterer hageavfallet. Det vil si at det blir omsatt til kompostjord og dermed går tilbake til naturens kretsløp, mens det meste av karbonet havner tilbake til atmosfæren som CO2.

Noe av hageavfallet blir brent. I forbrenningsprosessen slipper CO2 også ut i atmosfæren.

– Dessuten er det en stor oppgave å håndtere alt dette, og man slipper ut jo også CO2 hver gang man kjører på gjenbruksplassen med tilhengeren, sier Gundersen.

– Når man beholder hageavfallet, sparer man atmosfæren for CO2.

Kvisten blir til fruktbar jord rik på karbon.
Kvisten blir til fruktbar jord rik på karbon.

3) Lag kvisthauger og skogbunn

I stedet for å kjøre hageavfallet på gjenbruksplassen, kan du bruke det til å lage skogbunn i en del av hagen eller komposthauger som med tiden blir til fruktbar jord.

Skjær for eksempel avklippede grener i mindre stykker på 10–20 centimeter og samle dem i hauger.

Som tiden blir kvistene brutt ned, og i den prosessen blir det meste av karbonet igjen til CO2 i atmosfæren.

– Men en liten del blir til humus i jorden, sier Gundersen.

Humus er organisk materiale som består av karbon og gjør jorden spesielt fruktbar.

Professoren har gjennomført målinger som viser at jorden under komposthaugen hans inneholder dobbelt så mye karbon i form av humus som den omkringliggende jorden.

– Det blir konsentrert fordi det er så store mengder plantemateriale samlet på et lite område, sier Gundersen.

Flettet kompostbinge.
Flettet kompostbinge.

Slik fletter du en kompostbinge

Per Gundersen holder orden på kvist og kvast med flettede grener fra beskjæring av nøttebusker og epletrær.

I prinsippet kan du bruke grener fra alle slags trær og busker. Du må bare sørge for at de ikke er tørre, for da knekker de.

– Så lenge de er friske, er de veldig fleksible, og da kan man bøye dem, sier Gundersen.

Professorens fletteteknikk:

  • Pinner på 2–3 centimeter i diameter, om lag 30 centimeter lange, hamres i bakken. De skal stå med 15–20 centimeters mellomrom i den formen bingen skal ha.
  • Lange, tynne grener brukes til å flette omkring stolpene.
  • Sno flettegrenene inn og ut mellom pinnene. Skift retning slik at annenhver gren går motsatt vei.
Per Gundersens fletteteknikk.
Per Gundersens fletteteknikk.

Lag et estimat selv

Man trenger ikke være professor for å regne ut hvor mye CO2 det er lagret i hagen. Enhver kan lage et estimat, forteller Gundersen og plukker opp en pinne fra jorden.

– Halvparten av denne og alt annet plantemateriale er karbon, sier han og forklarer hvordan man kan regne ut dette selv:

Hvis man tar en bunke avklippede grener og veier dem, er halvparten av vekten karbon. Når man ganger med 3,7, har man CO2-innholdet.

Per Gundersen har laget en kvadratisk ramme av tre på 1 kvadratmeter. Når han veier kvist og kvast som er innen rammen, ganger vekten med 3,7 og det antallet kvadratmeter han vil lage beregningen på, får han et estimat for hvor stor mengde CO2 det er i kvisten på et gitt område.

4) Lag ulike levesteder

Du kan også gjøre noe godt for biologisk mangfold og innrette hagen med ulike økosystemer. Gundersens hage har både eng, skog, vannhull og gressplen.

– Jo flere levesteder og skjulesteder det er, desto mer liv og mangfold. Man kommer til å interessere seg mer for naturen når det er mangfold, sier han.

Kart over Per Gundersens hage. I frukthagen slår han bare gresset en gang i året med en ljå.
Kart over Per Gundersens hage. I frukthagen slår han bare gresset en gang i året med en ljå.

Skogen: I et hjørne av hagen har professoren anlagt en liten skog med trær og busker. På jorden under trærne kaster han kvist fra hekklipping og beskjæringer, så det dannes skogbunn.

«Skogen» består av et par trær, noen busker og en skogbunn laget av kvist.
«Skogen» består av et par trær, noen busker og en skogbunn laget av kvist.

Frukthage og eng: I hagen har Gundersen frukttrær. Her lar han gresset gro og ugresset blomstre. Bare en gang i året slår han gresset med en ljå.

Per Gundersen i forhagens engaktige økosystem.
Per Gundersen i forhagens engaktige økosystem.

Vannhull: Foran huset utgjør en haug jord fra et nedrivingsprosjekt en liten høyde, som har grodd til med ville planter. På toppen av høyden har Gundersen laget et vannhull. Når familien sitter på terrassen, kan de høre padder hoppe i vannet.

Liten høyde med vannhull.
Liten høyde med vannhull.

5) Fjern aggressivt ugress og villskudd

Hagen risikerer å gro helt til i skog og kratt hvis man ikke rykker opp rotskudd fra trær. Og skvallerkål, brennesler, løvetann eller andre typer ugress tar makten hvis det ikke holdes nede.

– Man må gjerne manipulere litt, og en klimahage trenger ikke være ubrukelig. Man vil jo gjerne ha en hage man kan sitte i – det skal også være plass til de som bor her, sier Gundersen.

I forhagen dyrker Per Gundersen grønnsaker.
I forhagen dyrker Per Gundersen grønnsaker.

En klimahage er en lat løsning

Selv om noen kaller en Gundersens hage for «vill», er den ikke utemmet.

Hekken er nyklipt og snorrett. En flekk gress i bakhagen holder professoren nede med en gressklipper, så det er en liten plen der det står et hagebord og et par stoler.

Men selv om Gundersen av ren interesse bruker en stor del av fritiden sin i hagen, forsikrer han at den er mye lettere å holde enn hvis man hele tiden skal slå en stor plen, luke fin anrettede blomsterbed og kjøre vekk tonnevis av hageavfall.

– En slik hage er den dovne løsningen, og man bestemmer jo helt selv hvor mye man vil gjøre med den.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.