Selv om det å være familiens kjæledegge i dag er den viktigste jobben til mange hunder, er alle hunderaser avlet frem med bestemte egenskaper.

For all del: Mange hunder er fortsatt nyttige for elgjegeren, sauebonden og politiet.

Med såkalt selektiv avl har vi fått mange hunderaser med ulike egenskaper og forskjellig personlighet som passer godt til bestemte oppgaver.

Men hva er det egentlig som gjør at hunderasene får ulik personlighet?

200 hunderaser og 50.000 hundeeiere

De har forskere ved National Institutes of Health undersøkt nærmere i en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.

– Det største, mest suksessfulle genetiske eksperimentet som mennesker noensinne har gjort er å avle frem 350 hunderaser, sier Elaine Estrander i en pressemelding fra tidsskriftet. Hun er en av forskerne bak den nye studien.

I studien samlet de inn DNA-eksempler fra om lag 200 hunderaser. De fikk også 50.000 hundeeiere til å svare på en spørreundersøkelse om hundenes adferd.

I alt var DNA-et som forskerne samlet inn fra 4.000 hunder. Det var både renrasede og hunder med mikset rase.

10 hovedkategorier

Forskerne klarte å lage 10 hovedkategorier for de 200 hunderasene ut fra hvilken genetisk avstamning de hadde.

De ulike kategoriene bestod av hunder som tradisjonelt har hatt samme bruksområde. For eksempel jakt etter lukt kontra jakt med hjelp av synet, eller å gjete kontra å vokte.

Ett eksempel på en slik gruppe er gjeterhunder. Disse var forskerne forresten spesielt interesserte i. De beskriver denne gruppen som en av de letteste å definere.

For eksempel gener knyttet til sosial oppførsel

En kjent gjeterhund er Border collie.

Forskerne fant gener som påvirket hjernekoblingene hos gjeterhunder. Noe av det de fant var gener som er knyttet til sosial kognisjon.

Det dreier seg om hvordan vi oppfatter, opplever og tenker i sosiale sammenhenger, som Store norske leksikon beskriver det. Border collier er kjent for å være svært sosialt smarte.

Ikke nødvendigvis i nær slekt selv om de deler gener

Funnene i studien tyder altså på at hunderaser som ikke er nært beslektet, men som er avlet frem for det samme formålet ser ut til å dele de samme genene, forklarer Melissa Starling i The Conversation.

Starling er forsker i zoologi ved University of Sydney. Hun har ikke vært med i arbeidet med den amerikanske studien.

Formes spesielt de første par leveårene

Selv om rasen utgjør grunnlaget for hundens personlighet, er det viktig å huske på at oppdragelse og trening også kan påvirke hundens personlighet, forklarer Starling.

Trolig er det mye du kan gjøre for å forme hunden som du vil, uansett rase. Det er en fordel at hunden blir utsatt for det den skal takle eller gjøre i løpet av livet i det første ett til to leveårene, skriver forskeren.

Det er altså mulig å få en jakthund til å leve i sus og dus sammen med kaninene dine, men det krever en del innsats fra deg som eier.

Referanse:

Dutrow, Emily V., Serpell, James A. og Ostrander, Eiaine A. (2022). Domestic dog lineages reveal genetic drivers of behavioral diversification. Cell.