Stortrappen trives på åpne jorder og gressletter i Spania og Portugal.
Det massive dyret finnes også i Sentral-Asia og Øst-Asia. I Norge er den muligens blitt observert en eneste gang.
Hannfuglen hos stortrappen blir gjerne mellom 6 og 18 kilo tung. Den stikker dermed av med seieren som tyngste flyvedyktige fugl. Tett fulgt av svanene, som vi har i Norge.
Hannfuglen hos stortrappen bruker mye tid og veldig mye krefter på å ordne seg damer. Det handler om å vise seg fram for å få sex.
De langt mindre damene – stortrappen har også verdensrekorden blant fugler når det kommer til forskjell i størrelse på kjønnene – er kritiske til både det ene og det andre hos hannene. Som dermed må jobbe enda mer for å framstå best mulig overfor det annet kjønn.
Det gjør ikke saken bedre at disse dyrene sliter med kjønnssykdommer.
Og at hannens immunforsvar stupdykker under den intense paringen i april.
Ekskrementer
Enda mer problemer skapes av hunnfuglene. Hele livet gjennom oppholder de seg nemlig på akkurat den samme begrensede, lille plassen i naturen hvor mor en gang bragte dem til verden.
Med det som jevnlig kommer ut av bakenden på dyr, skaper de stedsbundne hunnene på denne måten et drømmested for sykdomsfremkallende parasitter.
Både hunnfugler og hannfugler blant stortrappene risikerer altså å smitte seg selv – med både det ene og det andre – om og om igjen.
Hannene er fjonge i fjærene. Men de jobber på seg mye sykdom under den intense paringen.(Foto: Carlos Palacín/Forskningsprosjektet)
Spiser parasittdrepende ugress
Det er i en ny studie, publisert i tidsskriftet Frontiers in Ecology and Evolution, at forskergruppen ved Institutt for landbruksvitenskap i Madrid mener å kunne påvise som sannsynlig at hannene hos stortrappene helt bevisst spiser to ulike arter ugress med medisinsk virkning.
Begge plantene virker mot parasittsykdommer. Det ene ugresset har også en soppdrepende effekt.
– Vi så at når hannene bruker disse plantene med midler som fungerer aktivt mot sykdommer, så blir de både friskere og mer energiske overfor hunnfuglene, sier forskeren Azucena Gonzalez-Coloma.
Det hører med at de samme to ugressplantene, maisvalmue og ormehode, brukes av mennesker i tradisjonell medisin mot parasitter.
– I teorien kunne begge kjønn hos stortrappen hatt fordeler av å spise medisinske planter i paringssesongen.
Annonse
Men forskerne har altså bare påvist at det er hannene som gjør dette.
Selvmedisinerer dyr?
Mange har sikkert tenkt seg at dyr er i stand til å medisinere seg selv gjennom å spise visse planter med medisinsk effekt.
Alt fra elger til aper og bier er blitt trukket fram som selvmedisinerende dyr.
Men at dette virkelig skjer hos andre dyr enn oss mennesker, har vært vanskelig for forskere å fastslå. Det er alt annet enn enkelt å utføre gode eksperimenter på ville dyr.
Fant medisinplantene i avføringen
Forskergruppen i Madrid har fulgt med på stortrappene rundt byen helt siden 1980-tallet. Til denne studien samlet de 623 avføringsprøver fra fuglene, hvor 178 var fra sesongen da de parer seg.
I disse prøvene av avføringen var det forskerne fant at hannene hos stortrappen i paringssesongen spiser klart mer av ugressene maisvalmue og ormehode.
Det er altså på den samme tiden i april at fuglene er svært utsatt for sykdommer. Samtidig som kravet til rimelig god helsestandard hos hannene er ekstraordinært høyt.
Det hører med at kyr og andre dyr unngår de to ugressplantene.
Hunnene hos stortrappen følger spent med.(Foto: Carlos Palacín/Forskningsprosjektet)
Medisinplantene er effektive
I den samme studien har de spanske forskerne slått fast at stoffer i maisvalmue og ormehode faktisk er svært effektive mot parasitter.
Annonse
Forskerne understreker at de ikke har funnet noe endelig bevis for at andre dyr enn mennesker er i stand til å medisinere seg selv.
For å kunne slå fast det, må det gjøres flere og grundigere studier av ville dyr, påpeker forskerne.
