Ville du slått deg ned for å fostre opp en familie på et sted der du trodde det nylig hadde skjedd en voldelig hendelse?
De færreste ville nok foretrukket et slikt åsted som bopel dersom de hadde valget. Nå mener forskere at fugler bruker en taktikk der de forsøker å skremme andre fugler til å holde seg unna reiret sitt, ved å iscenesette et åsted.
Det er velkjent at fugler bruker fjær for å isolere og stabilisere reiret. Men fjærene kan ha en ytterligere funksjon: De kan brukes for å skremme bort andre fugler og på den måten holde stedet trygt for okkupasjon.
– Vi har valgt å kalle idéen vår for frykten-for-fjær-hypotesen, forklarer Tore Slagsvold, professor emeritus ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Teorien går i korte trekk ut på at fuglene bruker godt synlige fjær i reiret for å skape et inntrykk av at det har vært et rovdyr på ferde. Et rovdyr vender gjerne tilbake til åstedet for å prøve lykken på ny dersom det har hatt suksess på et sted.
– Akkurat på samme måte som vi gjør når vi finner multer og sopp. Har vi hatt suksess en gang, går vi gjerne tilbake, sier Slagsvold.
Slik fikk han fuglene med på eksperimentet
Våren 2019 pakket biolog Tore Slagsvold sekken med fuglekasser, filmutstyr og fjær. Målet var Sørkedalen i Oslo, og planen var å iscenesette en rekke åsteder.
For å teste frykten-for-fjær-hypotesen gjennomførte Slagsvold en rekke forsøk der han satte ut fuglekassene parvis, med og uten godt synlige fjær.
– Om våren når fluesnapperne vender hjem fra Afrika, jobber hannen hardt for å finne et reirhull. Og når han har funnet et bra sted, synger han ivrig for å lokke til seg en hunn. Dette kan vi høre på langt hold, forteller Slagsvold.
Straks han hørte denne sangen, gikk han frem til reirhullet og blokkerte det.
Ikke langt unna reiret satte han deretter opp to forsøkskasser som skulle være lette å oppdage for fuglene. Kassene ble satt ut i par, slik at den ene var en slags kontrollkasse mot den andre. Den eneste forskjellen mellom dem var tre velplasserte fjær.
– Filmene viste at fuglene nølte veldig med å hoppe inn i kassen med fjær, forteller Slagsvold.
Tore Slagsvold gjennomførte flere forsøk der han satte ut forsøkskasser med og uten fjær.(Foto: Gina Aakre/UiO)
Bedrageri er vanlig i naturen
Faktisk var fuglene så skeptiske at de ikke hoppet inn i en tredjepart av kassene med fjær i. De ville ikke ta en liten sjekk engang. Denne frykten for å gå inn i reiret mener forskerne kan være svært fordelaktig for eierne. Særlig i den perioden da fuglene legger egg.
– Da bruker hunnfuglen nesten hele dagen på å finne mat for å produsere eggene, og hun drar gjerne langt unna reiret med hannen på slep. Reiret er derfor helt eksponert store deler av dagen, forklarer Slagsvold.
Det er vanlig at fugler, som for eksempel fluesnappere, forsøker å okkupere reiret til en blåmeis. Spesielt hvis det er mangel på gode steder å legge egg, og det er det ofte.
Hvis blåmeisen klarer å utsette denne okkupasjonen ved å skape frykt for å nærme seg reiret, kan den vinne mye på det.
Annonse
– Bedrageri er et ganske vanlig fenomen i naturen. Vi har eksempler på biller som skiller ut duftstoffer, slik at de blir godkjent inne i maurtua og gjøken som legger egg hos andre fuglearter, der ungen narrer fosterforeldrene til å gi den mat ved å imitere tiggelydene til et helt kull av vertsfuglen. Dette er ikke noe dyrene gjør bevisst, men er en del av naturlig evolusjon, forklarer Slagsvold.
Utnytter frykten
Slagsvold har samarbeidet med Karen Wiebe, en kanadisk ornitolog og professor ved University of Saskatchewan, om frykten-for-fjær-hypotesen.
Begge har studert meiser, fluesnappere og tresvaler i mange år. De understreker at teorien gjelder primært for hulerugere, altså fugler som legger eggene sine relativt skjult.
– Det er større konkurranse om disse reirplassene fordi de er tryggere mot reirplyndrere. Dermed er det mer å vinne på å holde konkurrentene unna, forklarer forskerne.
For fugler som bygger reirene sine mer åpent, som for eksempel bokfinken, ville godt synlige fjær virke mot sin hensikt og tiltrekke seg skjærer og andre reirrøvere. Arter som bokfink og trost har dessuten mange flere steder å bygge reir.
Hulerugere har færre aktuelle steder å bygge rede. De fuglene som har vært så heldige å skaffe seg en slik skjult bolig, utnytter frykten hos uvedkommende som titter inn.
– Ornamenteringen med fjær brukes mest av fugler som bygger reir i hull i trestammer og hulrom som er mer beskyttet. Vi foreslår at fjærene skaper en ekstra utrygghet og skremmer motstanderne.
– Tenk deg selv at du er ute i skogen og ser et mørkt hull i et tre. Har du hatt lyst til å stikke hånden inn der? Kanskje er det en veps, edderkopp eller en flaggermus der inne – eller en orm. Denne frykten mener vi er undervurdert, sier Slagsvold.
