Sjimpanser er de nærmeste slektningene vi har i dyreriket. Genetisk sett er forskjellen på én prosent. Suksessen vår skyldes blant annet lengden og bevegeligheten av tommelfingrene, ifølge en av teoriene.

Men en ny studie, utgitt i Nature Communications, viser at hendene våre har mer til felles med gorillaer og de apelignende forgjengerne våre enn med sjimpansene.

Sjimpansenes hender har gjennomgått en større utvikling, konkluderer forskerne.

– I motsetning til tidligere studier antok vi ikke at den siste felles stamfaren var akkurat som en sjimpanse. Dermed så vi at mennesker bare har hårfint endrede håndproporsjoner – litt lengre tommelfinger og en litt kortere pekefinger – noe som gir et mer presist grep, sier Sergio Almécija til Christian Science Monitor.

– Da de tidlige menneskeartene begynte å lage steinredskaper på systematisk vis, var ikke hendene deres veldig ulike det vi har i dag, sier Almécija.

Han er postdoktor ved Stony Brook University i New York.

– Dette kan fortelle oss mer om evolusjonen til mennesker og menneskeaper, mener postdoktor Jessica Hartel ved Aarhus Universitet. Hun har ikke bidratt til studien, men forsker selv på sjimpanser.

– Det er veldig interessant. Vi antar som regel at sjimpansene er veldig like den felles forgjengeren. Nå viser denne forskningen at sjimpansene har gjennomgått mer utvikling enn oss selv, i hvert fall når det gjelder hendene, sier Hartel.

Viser menneskets utvikling

Den nye studien er utført av amerikanske og spanske forskere. De målte lengden av tommelfinger og pekefinger for mennesker, sjimpanser, gorillaer og orangutanger. Det samme gjorde de med fossiler fra tidlige menneskeaper som levde for flere millioner av år siden – blant annet artene Ardipithecus ramidus og Australopithecus sediba.

Det viste seg at menneskehendene hadde mer til felles med gorillaer og de tidlige apene enn med sjimpansene.

• Les også: Sjimpanser har sexperimentert mer enn oss

Det tyder på at de evolusjonære betingelsene gorillaer og mennesker har blitt utsatt for, ikke har krevd at hendene endret seg så mye som sjimpansene, konkluderer forskerne.

– De tidlige menneskene – og gorillaene – har oppholdt seg både på bakken og i trærne. Sjimpanser er mer spesialisert til å leve i trærne. Hendene passer bedre til å holde fast i greiner, sier Hartel.

Flinkere til finmotorikk

De apelignende forgjengerne våre begynte etter hvert å oppholde seg mer på savannen og mindre i skogen. Samtidig begynte de å gå oppreist, jakte og bruke mer verktøy. Det gjorde finmotorikken bedre.

– Selv om menneskets hender har utviklet seg mindre enn sjimpansenes, har det likevel skjedd mye med dem. De har blitt mer spesialisert i finmotorikk, i motsetning til for eksempel gorillaene, som har mer kjøttfylte hender.

– Det skyldes blant annet at redskaper har betydd mer da forfedrene våre begynte å oppholde seg mer på bakken, sier Hartel.

• Les også: Vi deler blodtype med apene

Ligner aper på mange punkter

Selv om menneskehender er bedre egnet til finmotorikk, bruker også sjimpanser redskaper. Og vi deler mye annet med dem.

– Mye av det vi betrakter som menneskelig, finner vi også hos sjimpanser. Sjimpanser har også forskjellige kulturer som varierer fra gruppe til gruppe og utvikler seg over tid. I en periode kan en gruppe sjimpanser gå på jakt bare noen få ganger på et år. Andre ganger kan de nedlegge og spise opptil ni kolobusaper på en måned. Typen av redskaper og metoden de bruker for å lage dem, varierer også fra gruppe til gruppe, sier Hartel.

Men selv om mennesker og sjimpanser ligner hverandre, har de også utviklet seg siden vi skilte lag fra vår felles stamfar for seks millioner år siden.

– Nå vet vi at en modell for utviklingen av menneskehånden som antar at stamfaren vår er som sjimpansen, vil være feilaktig, sier Sergio Almécija.

Referanse:

Sergio Almécija mfl: The evolution of human and ape hand proportions, Nature Communications, 14. juli 2015, doi:10.1038/ncomms8717.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.