Dovendyr uten øre for fart

Dovendyret er kanskje verdens tregeste dyr. Det har heller ikke anlegg for turn.

Dovendyr kan ha mistet evnen til holde seg i balanse under raske bevegelser. Heldigvis slipper de å kaste seg rundt i tretoppene. (Foto: iStockphoto)
Dovendyr kan ha mistet evnen til holde seg i balanse under raske bevegelser. Heldigvis slipper de å kaste seg rundt i tretoppene. (Foto: iStockphoto)

Det bedagelige dovendyret fra skogene i Mellom- og Sør-Amerika hadde gjort seg dårlig som OL-deltager i turn, stavsprang eller andre idrettsgrener med høye krav til fart og presisjon i bevegelsene.

Årsaken ligger blant annet i det indre øret, der alle pattedyr har fininnstilte organer som bidrar til balanse og likevekt, selv under raske bevegelser.

Dovendyret beveger seg sjelden mer enn 100 meter om dagen, og da i et veldig langsomt tempo. Det har satt sine spor i balanseorganet.

God balanse kan være forskjellen på liv og død for eplekjekke dyr som slenger seg rundt i tretoppene dagen lang. Det kan også bety mye for dyr som farer rundt i høy fart nede på bakken.

For dovendyret betyr det lite.

Darwin

Evolusjonen driver stadig finsnekring på skaperverket. Organer som er mer eller mindre overflødige blir imidlertid på sett og vis glemt.

Darwin la fram en egen hypotese om dette.

Siden disse organene ikke er under evolusjonmessig press kan de over tid utvikle stor variasjon fra individ til individ, mente han.

- I denne sammenhengen utgjør dovendyr et ideelt eksempel for å prøve Darwins hypotese, mener en gruppe forskere bak en ny studie.

De har sett på balanseorganet hos tre- og tofingrede dovendyr og finner store avvik i balanseorganet hos dovendyr sammenlignet med andre dyr.

Illustrasjonen viser det indre øret hos en art trefingret dovendyr (øverst) og en art beltedyr (nederst). Det er mye større variasjon i den delen av øret som kalles rundbuene (semicircular canals) blant ulike individer av dovendyr enn hos andre dyr som er undersøkt. Dette tolkes som et resultat av at dette balanseorganet er lite brukt og dermed ikke er under evolusjonsmessig press. (Foto: (Illustrasjon: Guillaume Billet))
Illustrasjonen viser det indre øret hos en art trefingret dovendyr (øverst) og en art beltedyr (nederst). Det er mye større variasjon i den delen av øret som kalles rundbuene (semicircular canals) blant ulike individer av dovendyr enn hos andre dyr som er undersøkt. Dette tolkes som et resultat av at dette balanseorganet er lite brukt og dermed ikke er under evolusjonsmessig press. (Foto: (Illustrasjon: Guillaume Billet))

Balanseorgan

Det indre øret er ganske likt bygd opp hos ulike pattedyr. Både mennesker, ekorn og muldvarp har samme type balanseorgan i det indre øret.

En viktig del av balanseorganet er de såkalte buegangene, tre halvbueformede kanaler fylt med væske.

De bidrar til å fortelle hjernen hvilken stilling hodet, og dermed kroppen, befinner seg i.

I den nye studien, publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, viser forskerne at variasjonen fra individ til individ i buegangene hos dovendyr er mye større enn den individuelle variasjonen hos andre arter.

Maursluker og beltedyr

Dette kan i tråd med Darwin og forskernes tolkning tyde på at balanseorganet har utviklet seg gjennom tilfeldige genetiske variasjoner som ikke har hatt betydning for overlevelse.

Variasjonen i rundbuene er mye mindre hos ekorn og muldvarp enn hos dovendyr, viser en kartlegging der det blant annet er brukt CT-scanning av det indre øret hos ulike arter.

Maurslukere og beltedyr, som er dovendyras nærmeste slektninger i dyregruppa gomlere, har også mindre variasjon i balanseorganet enn den sløve fetteren.

Doven, dovnere…

Helt tilfeldig er utformingen av det indre øret til dovendyra neppe. Forskerne kan ikke utelukke at dette organet fortsatt har en funksjon, selv om det later til å spille en mindre rolle enn hos andre dyr.

Av de ulike artene av dovendyr er det trefingrede dovendyr som har den mest bedagelige livsstilen.

Disse ser også ut til å ha enda mindre bruk for balanseorganet enn de bittelitt kvikkere tofingrede dovendyra.

Referanse:

Guillaume Billet, Lionel Hautier, Robert J. Asher, Cathrin Schwarz, Nick Crumpton, Thomas Martin og Irina Ruf: “High morphological variation of vestibular system accompanies slow and infrequent locomotion in three-toed sloths,” Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 1. august 2012. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS