Den største nålevende lemuren er indrien fra Madagaskar. Indrien er kritisk truet og har ingen nært beslektete arter. Hvis arten dør ut, vil 19 millioner års unik utviklingshistorie gå tapt, mener forskerne. (Foto: AU/Stock)
Den største nålevende lemuren er indrien fra Madagaskar. Indrien er kritisk truet og har ingen nært beslektete arter. Hvis arten dør ut, vil 19 millioner års unik utviklingshistorie gå tapt, mener forskerne. (Foto: AU/Stock)

Så lang tid trenger evolusjonen for å rydde opp etter mennesket

Mennesket hugger grener av livets tre så raskt at evolusjonen ikke kan holde følge.

Published

Mennesket er en parentes i jordens historie.

Fem ganger har naturkatastrofer og meteornedslag utryddet mesteparten av plante- og dyreartene på planeten.

Hver gang har arter forsvunnet for alltid, men evolusjonen har sørget for at nye arter har oppstått, slik at det biologiske mangfoldet har blitt gjenskapt.

Jorda er nå på vei inn i en ny masseutryddelse.

Denne gang er det ikke naturkatastrofer, men menneskelig aktivitet som gjør at arter forsvinner.

I en ny studie har forskere fra Aarhus Universitet i Danmark regnet ut hvor lang tid det vil ta før evolusjonen har gjenopprettet tapet av biologisk mangfold blant pattedyr fra mennesket begynte å spre seg på planeten.

– Menneskelige aktiviteter gjør så stor skade på andre pattedyr at det vil påvirke jorden i millioner av år, sier Matt Davis.

Han er forsker ved Aarhus Universitet og en av de som står bak den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Mennesket er skyld i at neshornet kan dø ut. Neshornet har ingen nære slektninger. Hvis arten dør ut, knekker en gren av livets tre. (Foto: Hemanshu Contractor / Shutterstock / NTB scanpix)
Mennesket er skyld i at neshornet kan dø ut. Neshornet har ingen nære slektninger. Hvis arten dør ut, knekker en gren av livets tre. (Foto: Hemanshu Contractor / Shutterstock / NTB scanpix)

Evolusjonen må bruke 7 millioner år

Davis og hans kolleger har brukt avanserte datamodeller og bunkevis av data om hvor mange arter som er utdødd siden mennesket spredte seg over kloden.

De har også sett på hvor lang tid det tok for evolusjonen å gjenopprette biologisk mangfold etter tidligere perioder med masseutryddelse. På den bakgrunnen har de gjennomført simuleringer av:

  • Hvor lang tid naturen trenger for å gjenskape tapet av biologisk diversitet som mennesket nå forårsaker.
  • Hvordan menneskelige aktiviteter påvirker de andre pattedyrene.

Beregningene viser at:

  • Det vil ta 5–7 millioner år før evolusjonen kan gjenskape det biologiske mangfoldet av pattedyrarter fra før mennesket spredte seg over kloden.
  • Hvis pattedyrarter fortsetter å dø ut med samme tempo som i dag, vil det over de neste 50 år dø ut så mange arter at det vil ta 3–5 millioner år før naturen har gjenskapt mangfoldet.

Arter dør ut raskere

Pattedyrarter dør ut hele tiden. Under normale omstendigheter dør 1–2 arter ut hvert tusende år. I dag dør det ut 100-1000 ganger flere. Derfor snakker forskere om at vi er på vei inn i en sjette masseutryddelse av arter.

Worst case scanario: At mennesket fortsetter ufortrødent med å felle skog, bygge megabyer og forurense som i dag. Da vil det ta enda mer tid.

Store pattedyr er nærmest uerstattelige

Særlig store pattedyr, som for eksempel dyr som minner om elefanter og neshorn, vil det ta lang tid for evolusjonen kan utvikle. Her følger forklaringen:

Forskere vet at evolusjonen sørger for at det oppstår nye arter.

Når store pattedyrarter dør ut, tar det mange millioner år før nye arter på samme størrelse har utviklet seg, viser den nye studien.

– Hvis de gjenværende artene av elefanter og neshorn forsvinner, vil det være et nærmest uopprettelig tap, sier lederen av studien, Jens-Christian Svenning, som er professor ved Institut for Bioscience og Center for Biodiversity Dynamics in a Changing World (BIOCHANGE) ved Aarhus Universitet.

Grener av livets tre blir kappet av

Den røde pandaen (Ailurus fulgens) er truet. Den er også evolusjonært distinkt uten nære slektninger. Det er en av de mest utsatte greinene på pattedyrenes evolusjonære tre. Hvis den røde pandaen dør ut, vil vi miste 31 millioner år med unik evolusjonær historie. (Foto: Mathias Appel)
Den røde pandaen (Ailurus fulgens) er truet. Den er også evolusjonært distinkt uten nære slektninger. Det er en av de mest utsatte greinene på pattedyrenes evolusjonære tre. Hvis den røde pandaen dør ut, vil vi miste 31 millioner år med unik evolusjonær historie. (Foto: Mathias Appel)

Naturen har problemer med å kompensere for tap av store pattedyrarter som for eksempel det svarte neshornet eller den asiatiske elefanten, fordi de er evolusjonært distinkte.

Det vil si at det ikke er særlig mange andre arter som minner om dem genetisk.

Et eksempel er elefanten: Elefanten tilhørte i forhistorisk tid en stor gruppe (også kalt en orden) av beslektede arter som blant annet omfattet mammuter. I dag er de fleste artene forsvunnet. Bare tre arter er igjen: den asiatiske, den indiske og den afrikanske elefanten.

I andre ordener, særlig mindre pattedyr, er det mange arter. For eksempel finnes det hundrevis av ulike spissmusarter. Hvis en av museartene dør ut, vil det derfor – ifølge forskerne – ikke gjøre så stor skade på det biologiske mangfoldet som hvis den asiatiske elefanten eller det svarte neshornet dør ut.

Derfor bør vi gjøre en ekstra innsats for å bevare de artene som ikke har så mange nære slektninger, mener forskerne.

– Hvis en art ikke har nære slektninger, er det et større tap hvis den dør ut. Da er det ingen andre som kan ivareta funksjonen i økosystemet, sier Matt Davis.

Grener på livets tre faller av

Studien er en del av et Semper Ardens-prosjekt om megafauna som er støttet av Carlsbergfondet.

Beslektede arter som minner om hverandre genetisk, blir av biologer omtalt som grener på livets tre.

Hver gren representerer grupper av dyr som har oppstått ut fra en felles stamform. Kjøttmeiser, spissmus, kattedyr og mammuter har for eksempel hver sin gren på treet.

En gren knekker av livets tre hver gang den siste arten i en orden dør ut.

– Kjempedovendyr og sabeltigre, som døde ut for 8000–12 000 år siden, hadde ikke noen nære slektninger. Da de døde ut, ble hele grener på evolusjonstreet skåret av. Det samme vil skje hvis elefanter eller neshorn dør ut, sier Davis.

– Vi har vi beregnet hvor lang tid det tar før grener gror ut igjen. Hvis de store pattedyrene dør ut, vil det ta virkelig lang tid, fortsetter han.

Forsker: Man kan ikke prioritere

Vi trenger kraftige tiltak for å stoppe den sjette masseutryddelsen, mener forskerne bak studien. Innsatsen bør særlig fokusere på å bevare arter som ikke har så mange nære slektninger.

– Hvis man skal velge, er det opplagt å se på hvor unike artene er, sier Jens-Christian Svenning.

Men forskere fra København Zoo er ikke enige.

– Jeg har problemer med dette. For meg har alt verdi. Naturen fungerer ikke slik at noe er mer verdt enn noe annet, sier zoolog Mikkel Stelvig.

– Jeg synes det er farlig å begynne å prioritere, fortsetter han.

Men ifølge Matt Davis prioriteres det hele tiden:

– Vi prioriterer hele tiden – ofte blir dyrenes søthet den avgjørende faktoren. Vi bør heller prioriterer de som er mest evolusjonært distinkte, sier Davis.

Et imponerende regnearbeid

Mikkel Stelvig og andre forskere fra Zoologisk hage i København har lest den vitenskapelige artikkelen, og de er imponert.

– Genetikeren vår synes det er et imponerende arbeid. Forskerne har gjennomtestet modellene og regnemetodene, sier Stelvig.

Men det er ikke helt ny kunnskap.

– Studien påpeker noe vi visste fra før, nemlig at det ser dårlig ut i naturen. Beregningene understreker at det går raskt, sier Stelvig.

– Men jeg synes ikke vi bør skifte kurs i bevaringsarbeidet. Vi vet at vi må å gjøre en innsats for å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Referanse:

M. Davis mfl: «Mammal diversity will take millions of years to recover from the current biodiversity crisis», PNAS 2018

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Tidligere masseutryddelser

Fem ganger i jordens historie har arter dødd ut så raskt at det kalles en masseutryddelse. Under normale omstendigheter, uten menneskelig aktivitet, dør 1–2 arter ut hvert tusende år. I dag dør det ut 100–1000 ganger så mange. Det betyr ifølge forskerne at vi har beveget oss inn i den sjette masseutryddelsen.

Tidligere tiders masseutryddelser:

5. masseutryddelse: For 66 millioner år siden døde 75 prosent av jordens arter ut. Årsak: Meteornedslag.

4. masseutryddelse: For 201 millioner år siden døde 70–75 prosent av jordens arter ut. Sannsynlige årsaker: Klimaendringer og forsuring av havene etter en rekke vulkanutbrudd.

3. masseutryddelse: For 252 millioner år siden døde 96 prosent av artene i havet og 70 prosent av virveldyrene på land ut. Mulige årsaker: Gigantiske vulkanutbrudd, en supernova eller asteroidenedslag.

2. masseutryddelse: For 374 millioner år siden døde 75 prosent av jordens arter ut. Mulige årsaker: Perioden strekker seg over flere millioner år, så det er umulig å peke på enkeltårsaker.

1. masseutryddelse: For 440 millioner år siden døde 80 prosent av jordens arter ut. Mulig årsak: Havnivået falt dramatisk på grunn av istid.