Halvparten av alle saigaantilopene på jorden – 90 prosent lever i Kasakhstan – har falt døde om i løpet av kort tid. Men ifølge en dansk forsker er det ikke uvanlig at hele bestander plutselig kollapser.

– Det er interessant at det skjer løpet av et par dager, men det er ikke dommedag. Det er slike ting som skjer. Mange andre arter har vært tett på å dø ut, sier professor Tobias Wang ved institutt for bioscience ved Aarhus Universitet.

Han tror ikke det har noe med global oppvarming å gjøre.

– Global oppvarming er absolutt et virkelig fenomen. Men det er ikke alltid det som ligger bak når det går dårlig med en eller annen bestand, sier Wang.

Er en tilfeldighet

Tobias Wang nevner andre arter som har hatt problemer de siste årene. Hele froskearter dør ut på grunn av en aggressiv soppart. Seler har gjennom mange år opplevd dramatiske variasjoner i bestanden.

Det er ifølge Wang koblet til tettheten av individer. Hvis den blir stor nok, smitter dyrene hverandre mye raskere. Smitten blir redusert når de begynner å dø i hopetall. De utvikler resistens, og så begynner det forfra.

– Lever en stor bestand på et lite område, er det ikke mye som skal til for å slå dem ut. Jeg forestiller meg at det er en tilfeldighet at det nettopp er saigaantilopen som rammes i år, sier Wang.

Han påpeker også at slike ting tidligere kan ha skjedd uten at vi merket det. 

– Mennesket er nå spredt mer utover hele kloden. Før i tiden oppdaget vi ikke disse masseutryddelsene, sier Wang.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.