Spørsmålet i tittelen er kanskje ikke det første du vil ha svar på når du møter en utrusende elefant.

Forskere har imidlertid studert detaljene i fotarbeidet og vektfordelingen til asiatiske elefanter i høy hastighet.

Professor Norman Heglund ved Université catholique de Louvain, Belgia, står bak den ferske studien på temaet.

Heglund sier til forskning.no at resultatene kan tyde på at elefanten rett og slett kan være for stor til å løpe som andre firbeinte dyr.

Derfor har den utviklet et bevegelsesmønster på høy hastighet som er en mellomting mellom trav og hurtig gange.

- Det er mange ulike måter å definere løping på, sier Heglund i en e-post til forskning.no, og legger til at elefantene ikke riktig passer inn i noen av dem.

Låst i førstegir

De fleste firbeinte dyr har en løpestil der en del av kraften i frasparket transformeres oppover i lufta som sprang. Det er imidlertid ikke så lett å legge om til fullt firsprang når du veier fire tonn.

Ifølge Heglund ser det ut til at asiatiske elefanter i høy fart løper med forbeina, men at de samtidig beveger bakbeina på en måte som passer med hurtig gange. Dette ligner på det som skjer med andre firbeinte dyr i tredemølle når farten justeres til å ligge akkurat på overgangen fra gange til løp.

- I slike forsøk kan vi sette farten til akkurat der dyret ville gått over fra å gå til å løpe. Da gjør dyret alle mulige rare ting som at det går med framparten og løper med bakparten, eller omvendt, forklarer Heglund.

Basert på dette ser det ut til at elefantene kommer opp i en fart hvor de normalt ville gått over til løp, men at de ikke riktig greier å legge inn neste gir.

I Thailand

Heglund har sammen med et forskerteam gjort forsøk ved Thai Elefant Conservation Centre i Lampang-provinsen i Thailand, der det ble laget en løpebane på to ganger åtte meter med plater for registrering av trykk.

34 asiatiske elefanter deltok i studien. Den minste var en 872 kilo lett elefantunge og den største var en 24 år gammel og og fire tonn tung voksen hannelefant ved navn Prayao.

Elefantene ble målt i hastigheter fra 0,38 meter per sekund (spasertempo) til 4,97 meter per sekund (hurtig rykk eller spurt). Forsøkene ble gjennomført innefor etiske retningslinjer og elefantene ble blant annet belønnet med mat etter gjennomført spurt.

Trør varlig

Ved hjelp av video og platene som oppfanger trykk kunne forskerne rekonstruere dyras bevegelser i høy hastighet. Forskerne fant at elefantens bevegelsesmønster er svært energiøkonomisk – tyngden tatt i betraktning. Målt i antall kilo som forflyttes er elefantene langt mer effektive enn mennesker.

Elefanten holder stabiliteten ved å ha to føtter på bakken samtidig selv når den beveger seg fort, og tre føtter på bakken når den beveger seg langsomt. Dette gjør at den massive vekten fordeles på best mulig måte.

Mens et løpende menneske kan stampe føttene i bakken med opp til tre ganger egen kroppsvekt under løping, trør elefanter ganske varlig. Selv i høy hastighet utgjør trykket av en fot i bakken maksimalt 1,4 ganger elefantens vekt, viser studien.

Vil til Afrika

Heglund sier at dersom hans teori om at asiatiske elefanter er for tunge til å komme i fullt løpetempo, vil videre forskning på mindre og større dyr kunne fortelle mer.

Dersom det er riktig at elefanter er bare litt for store til å kunne legge inn løpegiret, vil litt mindre dyr som et neshorn eller en flodhest bevege seg på en måte som kan kategoriseres som løping, sier han i en e-post til forskning.no.

På den annen side forventer han at en afrikansk elefant, som er større enn den asiatiske, ikke en gang vil kunne få forbeina i løpemodus. Han håper derfor å kunne teste denne teorien på afrikanske dyr.

Resultatene er publisert i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Experimental Biology.


Referanse:
J. J. Genin, P. A. Willems, G. A. Cavagna, R. Lair, og N. C. Heglund: ”Biomechanics of locomotion in Asian elephants,” Journal of Experimental Biology, 1. mars 2010.