Sjimpansen gir blanke i sin neste

Ny forskning kan tyde på at evner til medfølelse og innlevelse er spesielle for oss mennesker. Sjimpanser, for eksempel, gir blanke i kameratene i flokken, selv om det ikke ville kostet så mye som ei peanøtt å hjelpe.

Jada. Vi mennesker har brukt store deler av historien til å bevise at vi gjerne utsetter hverandre for all verdens djevelskap. Men vi skal heller ikke glemme at vi også har en forbløffende vilje til å hjelpe hverandre.

Vi gir blod og donerer penger til mennesker vi aldri kommer til å treffe, og straffer forbrytelser som ikke rammer oss selv. Og nå spekulerer noen forskere på om slike handlinger kan være noe helt særegent for folk.

Et par forsøk med to ulike grupper av sjimpanser antyder nemlig at våre nærmeste slektninger er minimalt interessert i å bistå sine artsfrender. Og det selv når hjelpen går til venner i flokken, og i tillegg er helt uten kostnad.

Finurlig apparat

For å finne ut av apenes evne til empati, snekret amerikanske forskere sammen et spesielt apparat som gav fra seg godbiter så snart sjimpansen trakk i en spak.

Men maskinen hadde to alternative spaker. Den ene tryllet fram snacks foran fingrene på apen bak spaken. Den andre disket i tillegg opp med en godbit på baksida av apparatet.

Sjimpansen som styrte maskinen kunne ikke få tak i denne ekstra biten, men dersom en av kameratene fra flokken satt på den andre sida av apparatet, fikk vedkommende nyte godt av gaven.

Poenget ved det hele var å se hvilken spak sjimpansene valgte, dersom en av flokkfrendene ventet på andre sida av apparatet. Og hvilken de foretrakk hvis plassen var tom.

For å få et godt bilde av sjimpansenes sanne jeg, valgte forskerne å kjøre de samme testene på to ulike grupper, hvor apene ikke var i familie, men levde i stabile flokker.

Resultatet vitnet imidlertid ikke om den helt store medfølelsen.

Gav blanke

Ikke et eneste av dyra i forsøket så ut til å være særlig interesserte i å hjelpe mottageren på den andre sida. De valgte spakene like ofte, uansett om noen ventet der eller ikke. Det virket faktisk som om avgjørelsen var mer avhengig av hvilken av spakene som befant seg til høyre.

- Det er så klart mulig at sjimpansen ikke skjønte at den leverte godbiter til apen på den andre sida, skriver forskerne. Men de tror ikke det er så sannsynlig.

Tidligere forsøk har vist at apene er i stand til å skjønne hvordan slike apparater virker, og flere av dyra fikk prøve seg på begge sider av maskinen.

Dessuten gjorde noen av mottagerne tegn til å tigge, noe som tyder på at de hadde skjønt at sjimpansen ved spakene bestemte om godbiten skulle komme.

Støtter antagelser

- Disse resultatene støtter andre studier som antyder at sjimpanser for det meste samarbeider med slektninger og maker, og at de ikke viser noen aversjon mot urettferdige situasjoner som gagner dem selv, skriver forskerne.

Men de har ikke helt gitt opp jakta på medfølelse i dyreriket. Det er nemlig ikke umulig at man kan finne andre arter som viser vilje til å hjelpe artsfrender utenfor familien.

Det finnes for eksempel nok av historier om hunder som ofrer seg for sine eiere. Men her kan man kanskje innvende at hunden muligens tror den er i familie med eieren?

Og allerede Darwin forteller, i boka The Descent of Man, om hvordan eldre bavinhanner modig sto opp mot løver som truet bavianunger. Nok en gang kan man innvende at ungene kanskje var deres egne, eller en av deres slektninger?

Inntil forskerne kommer opp med ugjendrivelige bevis på dyrisk medfølelse, får vi mennesker bare sole oss i vår egen glans, og sørge for å donere noen grunker til veldedige formål. Bare så vi er på den sikre sida, altså.

Referanse:

J. B. Silk, S. F. Brosnan, J. Vonk, J. Henrich, D. J. Povinelli, A. S. Richardson, S. P. Lambeth, J. Mascaro & S. J. Schapiro., Chimpanzees are indifferent to the welfare of unrelated group members, Nature, Vol 437, 27. oktober 2005, 1357-1359.

Powered by Labrador CMS