Fluer har like god smak som oss

Tro det eller ei, men fluer har samme smakssans som mennesker. Forskning på hjernene til bananfluer viser at de kan smake søte og bitre saker - akkurat som oss. Men heldigvis har vi ikke samme appetitt på avfall og møkk.

Publisert

Nevrobiolog Kristin Scott ved University of California i Berkeley er en ekte fluehjerneforsker. Sammen med kollegene Zuoren Wang, Aakanksha Singhvi og Priscilla Kong har hun kartlagt smaksinntrykk i hjernen til bananfluer. Og til hjelp i undersøkelsene stakk de fluas føtter i sukkervann.

Smaker med beina

Mens vi må bruke tunga til å smake, har fluer nemlig smaksceller over hele kroppen - beina inkludert. Og hvis flua kjenner søtsmak, stikker den automatisk ut sugesnabelen for å suge opp godsakene.

Nå var det ikke bare å sette en liten skål foran flua og få den til å dyppe tåa. Først satte forskerne de forskjellige smaksnervecellene ut av spill etter tur ved hjelp av giftproduserende gener. Deretter testet de for hver gang hvilken effekt det hadde på smakssansen, for det meste med snabeltesten. Prøver med ulike smaker viste at nervecellene reagerte på søte og bitre smaker, på samme måte som hos pattedyr.

Grovkornet smak

Fluas smaksapparat er ikke av det finere slaget - det klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Dette gjelder også for pattedyr, der det er luktecellene som tar seg av den mer detaljerte smaken.

"Kristin Scott."
"Kristin Scott."

- Det er ganske utrolig at fluer og mennesker fortsatt bruker lik metode for smakssans etter mange hundre millioner års utvikling, sier Kristin Scott.

Sannsynligvis har fluer også smaksceller for surt og salt, mener hun - men dette er foreløpig ikke avdekket hos dyr.

Kroppskart i hjernen

Nerveceller forsynt med gener for grøntlysende proteiner viste forskerteamet hvordan smaksimpulsene forplantet seg gjennom hjernen. Det viste seg at informasjonen om søt eller bitter smak gikk til ulike steder i fluehjernen. Og smaksceller i munnpartiet, sugesnabelen og beina sendte også informasjonen til forskjellige hjerneområder. Så flua fikk ikke bare vite om maten var spiselig, men også om hvilken kroppsdel som berørte maten.

- Vi tror fluehjernen har et “kroppskart” i tillegg til et “smakskart”, fordi fluer trenger å vite hvor maten er for å reagere på den rette måten, sier Scott.

- Hvis flua smaker sukker med foten, stikker den ut sugesnabelen for så å spise. Hvis den smaker sukker med sugesnabelen, spiser den umiddelbart.

Fluene kan lære oss mye om hvordan smak fungerer også for andre, mener de amerikanske forskerne.

- Det enkle smaksapparatet i bananflua kan være en modell på hvordan hjernen oversetter kjemiske impulser utenfra til smaksinntrykk og reaksjon, konkluderer de i rapporten.

Referanse:

Zuoren Wang, Aakanksha Singhvi, Priscilla Kong og Kristin Scott: Taste Representations in the Drosophila Brain.

Les mer…

Sammendrag på engelsk