Fordi bladlusene må konsumere store mengder for å få i seg nok proteiner har de et stort overskudd av sukker de må bli kvitt.
Derfor skiller de ut et svært sukkerholdig sekret som kalles honningdugg.
Mat til andre rovinsekter
Bladlus er som mange vet favorittbyttet til marihøner, men også til andre rovinsekter som gullvinger, snyltevepser, krabbeedderkopper og blomsterfluelarver.
Bladlus er cirka to millimeter lange, med tynnhudet eggformet bakkropp, tre til seks leddete antenner og tre par ben. (Foto: Jakub Vacek)
Og det er ikke så rart. De er full av sukker, beveger seg langsomt og kommer mange på ett brett.
Hånd i hånd med mauren
Mange maurarter har et symbiotisk forhold til enkelte arter bladlus, det vil si at de nærmest er avhengige av hverandre.
Ved å stryke lusene over ryggen får maurene dråper med honningdugg. Til gjengjeld beskytter maurene bladlusa mot fiender, og bærer dem fra plante til plante.
Noen maurarter tar også bladlusegg med hjem til tua om høsten for å beskytte dem over vinteren.
Jomfrufødsler gir kort levetid
Formeringsevnen til bladlusene er det ikke noe å si på. Selv om hunnen bare legger 50 egg, kan én bladlus i løpet av sesongen bli til 34 millioner om alle overlever.
Nøkkelen til denne formidable reproduktive suksessen ligger i at bladlus ikke kaster bort tiden på å pare seg – de har jomfrufødsler det meste av sesongen. Generasjonstiden er derfor svært kort.
Det finnes cirka 4 400 arter bladlus i verden, de fleste i tempererte strøk. I Norge er det funnet 334 arter. Disse varierer ganske mye i størrelse, fra 0,5 - syv millimeter, og kan være grønne, svarte, brune, rosa eller røde.
