Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kanskje er det mer synd på sjefen din enn du tror?
En ny studie fra Princeton University i USA viser nemlig at det å være øverst på rangstigen har sin pris. Alfahanner blant bavianer i Kenya har høyere stressnivå enn de som sitter nest øverst i flokkens hakkeorden.
– Det er et interessant funn at den øverste posisjonen hos noen dyr, og kanskje også hos oss mennesker, har unike kostnader og gevinster, sier hovedforfatter Laurence Gesquiere i en pressemelding fra universitetet.
– Bavianer er ikke bare i nær slekt med mennesker rent genetisk, men de lever også, som oss mennesker, i svært komplekse samfunn.
(Foto: Jeanne Altmann)
Baksiden av medaljen
Gesquiere og kollegene har studert 125 voksne mannlige medlemmer av fem sosiale grupper ville bavianer i Amboseliregionen i Kenya. Jeanne Altmann, en av medforfatterne av studien, har ledet en forskningsgruppe i Kenya som har fulgt individene i disse fem gruppene gjennom fire tiår.
Stressnivåene er nå målt ved hjelp av avføringsprøver samlet inn gjennom ni år.
Forskerne målte hormonene glukokortikoid, som er et stresshormon, og testosteron i disse avføringsprøvene. Resultatene viser at mens begge hadde omtrent samme testosteronnivå, hadde alfahannene tydelig mer glukokortikoid i systemet enn betahannene.
– Vi har visst i årevis at alfahanner har en fordel når det gjelder parring, men disse resultatene viser at livet på toppen har en skikkelig bakside, sier Susan Alberts, biologiprofessor ved Duke University og medforfatter av studien.
Fysisk, ikke psykisk stress
Det er allikevel ingen grunn til å begynne å sende lederbavianene til psykologen helt ennå. Forskerne mener nemlig det er lite sannsynlig at det økte stresset skyldes psykologiske faktorer.
Alfahannene har nemlig ikke flere utfordrere som vil ta over plassen deres enn det betahannene har – noe som regnes som en psykologisk stressfaktor. Lederhannene får også like mye stell fra damene som betaene, som er en psykologisk støttefaktor.
Gesquiere, Altmann og kollegene tror heller årsaken til alt stresset er fysisk.
Alfahannen er involvert i flere slåsskamper, og i flere konkurranser om damene, enn betahannene. Det krever energi – for eksempel er det tidligere vist at hanner som kurtiserer en hunnape spiser mindre enn vanlig – og det øker sannsynligvis stressnivået hos apene.
Like ille å være nederst
(Foto: Jeanne Altmann)
Et annet interessant funn i studien, er forholdet mellom alfaindividene og omegaene – individene lavest på rangstigen. Disse to gruppene hadde nemlig like høye glukokortitoidnivåer.
Annonse
Det viser at du kan få samme stressbelastning fra to helt forskjellige situasjoner. Mens stresset for alfahannene nok skyldes høyere energiforbruk, er det sannsynlig at omegaindividene blir stresset av den stadige aggresjonen de utsettes for.
Omegaene er nemlig gjerne syndebukken dersom noe ikke går som det skal for alfahannene, og må ta straffen i form av god, gammeldags juling.
Helserisiko også hos mennesker
Forskerne skriver i pressemeldingen at det at studien er såpass stor, både hva gjelder deltagere og observasjonsperiode, betyr at resultatene ikke er påvirket av individuelle karaktertrekk hos bavianene, som for eksempel at ett individ av natur kan være mer stresset enn et annet.
Dette dreier seg heller om den faktiske langtidspåvirkningen av sosial status.
– Bavianer er en god modell for å undersøke hva som er den ideelle posisjonen i et komplekst samfunn i forskjellige situasjoner, sier Jeanne Altmann, som er professor emeritus i økologi og evolusjon ved Princeton.
– Mennesker lever også i et lagdelt samfunn, og det er godt kjent at sosial status er forbundet med en del helsefaktorer hos oss også.
Hun mener resultatene, som nå publiseres i tidsskriftet Science, viser at det er et stort behov for mer forskning på de spesifikke kostnadene og gevinstene knyttet til status hos forskjellige arter, i forskjellige samfunnsformer og grupper, og under forskjellige økologiske forhold.
Referanse:
L.R. Gesquiere m.fl.: Life at the Top: Rank and Stress in Wild Male Baboons. Science, publisert online 15. juli 2011 (les sammendrag)
