Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Forskning tyder på at de synlige halsklavene, her i gult og oransje farge, kan være forskjellen på liv og død for reinkalver.
Forskning tyder på at de synlige halsklavene, her i gult og oransje farge, kan være forskjellen på liv og død for reinkalver.

Reinkalver som går med synlig sender, er bedre beskyttet mot rovdyr

Rovdyr unngår kalvene når de ser ringen av plast rundt halsen.

Er det mulig å finne enda flere reinkalver som blir borte i utmarka?

Reindriftsforsker Svein Morten Eilertsen ved NIBIO forsøkte å finne svar ved å feste sendere med posisjoneringsteknologi i en plastklave rundt halsen på reinkalver.

Klaven gir reindriftsutøverne informasjon om hvor dyra befinner seg.

Slike senderne kan bli programmert til å sende ut såkalte «dødsvarsel» når dyret beveger seg unormalt lite. Reineierne kan dermed finne døde dyr ganske raskt, helst så fort at dødsårsaken kan dokumenteres.

Men Eilertsen forventet ikke at disse halsklavene også skulle ha en direkte forebyggende effekt på tap.

Plastklave med sender. Tyngden av selve senderen gjør at klaven beveger seg, og blir liggende godt synlig oppå pelsen til reinkalven.
Plastklave med sender. Tyngden av selve senderen gjør at klaven beveger seg, og blir liggende godt synlig oppå pelsen til reinkalven.

En uventet effekt

Ideen slo ham i 2019 under et forskningsprosjekt i Fiettar reinbeitedistrikt i Finnmark reinbeiteområde.

– Alle de 60 reinkalvene som hadde halsklaver med sendere, overlevde fram til høstsamling. Til sammenligning forsvant ni prosent av kalvene uten halsklaver i perioden fra kalvemerking til høstsamling, forteller Eilertsen.

For å undersøke om tilsvarende tapsforebyggende effekt kunne påvises i Nordland reinbeiteområde, gjennomførte Eilertsen et forsøk i Doukta reinbeitedistrikt i 2020/21.

Forsøksperioden var fra kalvemerking i juli til samling i januar - februar. Det ble brukt 25 millimeter brede halsklaver, både med og uten GPS/GSM-sendere som sørger for posisjonsdata via mobilnettet og satellitter.

Forsøket i Nordland viste et kalvetap på hele 40 prosent blant kalvene uten halsklave. Til sammenligning var kalvetapet blant kalv med en halsklave uten sender 12 prosent, mens blant reinkalvene med halsklave med sender, var kalvetapet kun 3 prosent.

– Til tross for at dette er en begrenset studie, tyder funnene på at halsklavene har hatt en tapsforebyggende virkning, sier Eilertsen.

Plastklaven uten sender er mindre synlig rundt halsen på reinen. Forskerne vil undersøke om de kan utforme plastklaver som ikke blir skjult i pelsen.
Plastklaven uten sender er mindre synlig rundt halsen på reinen. Forskerne vil undersøke om de kan utforme plastklaver som ikke blir skjult i pelsen.

Vil teste klaver som synes

Ifølge Eilertsen kan reduksjonen i kalvetap forklares med at rovdyrene har sett plastklaven og senderen på avstand og dermed unngått disse reinkalvene.

– Vekten av senderne gjorde at plastklaven gled litt oppover halsen når dyra bøyde hodet for å spise og ned igjen når de løftet hodet. Slik ble klaven liggende godt synlig oppå pelsen. De lettere plastklavene uten sendere ble liggende mer i ro rundt halsen på reinen og ble delvis dekket av pels utover sensommeren og høsten, forteller Eilertsen.

Som en fortsettelse av dette forsøket, arbeider forskerne ved NIBIO med å videreutvikle halsklaver som kan ha en tapsforebyggende effekt.

Referanse:

Svein Morten Eilertsen: Bruk av halsklaver på reinkalver i Doukta reinbeitedistrikt som tiltak for å redusere tapet etter kalvemerking 2020. NIBIO-rapport;7(163) 2021, 2021.

Powered by Labrador CMS