I Nordfjella har villrein og sau beitet side om side i mange år. Men etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i fjellområdet i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene, i et forsøk på å utrydde sykdommen.

Området er satt i karantene og skal være tomt for reinsdyr i fem år. Men fortsatt kan det være smitte i jorda og miljøet. Og fortsatt beiter tusenvis av sauer der. Er det trygt?

Mattilsynet er svært bekymret for spredning av smitte. De ba tidlig i år Landbruks- og matdepartementet om å forby bruk av saltsteiner i Nordfjella.

Dette er steiner som småfebønder setter ut for å holde sauene samlet, og de fører til ansamlinger av både sau og hjortedyr. Mattilsynet ønsker å begrense muligheten for at sauene eventuelt kan ta med seg smitte ut av området.

Dødelig og smittsom

– Det har aldri vært påvist skrantesyke i Norge eller i Europa før det oppsto i Nordfjella, sier Cecilie Ersdal som er førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, NMBU sin avdeling i Sandnes.

Ersdal leder et forskningsprosjekt om skrantesyke der målet er å lære mer om sykdommen og å finne ut om sauene som fortsatt beiter i Nordfjella kan være utsatt for smittefare.

– Skrantesyke er en prionsykdom. Prionsykdommene oppstår når de normale prionproteinene, som finnes naturlig hos alle pattedyr, forandrer form. Vi sier at de feilfoldes, og de kalles da prioner. Prionene hoper seg opp og angriper hjernen, og det fører til dødelige nevrologiske og mentale forstyrrelser, forklarer Ersdal.

Det finnes ulike typer prionsykdommer hos dyr og mennesker. De mest kjente er kugalskap, skrapesyke hos sau og geit, skrantesyke hos hjortedyr og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. Felles for dem er at de alle er dødelige.

Skrantesyke og skrapesyke er dessuten svært smittsomme.

– Reinsdyr med skrantesyke skiller ut smittsomme prioner i blant annet urin og avføring. Prionene er hardføre og brytes sakte ned i miljøet. Dermed kan prionene bli liggende i jorda og smitte andre reinsdyr, forklarer Ersdal.

Kan sauer bli syke?

Men hva så med sauene?

Utgangspunktet for forskningsprosjektet er at det er cirka 70 000 sauer som beiter i Nordfjella. Sauene har hatt mange kontaktpunkter med reinsdyrene og kan derfor også ha fått i seg disse prionene.

– Prionsykdommene har en sterk artsbarriere. Det vil si at de nesten aldri smitter mellom ulike arter. Derfor vurderer myndighetene det som trygt å la sauene fortsette å beite der. Men selv om artsbarrieren er stor, kan vi ikke utelukke at sykdommen kan smitte mellom arter, forklarer Ersdal.

Hun forteller at det tidligere er gjort noe begrenset forskning i USA som har vist at skrantesyke kan overføres til sau dersom smitten gis direkte i hjernen. Det er ikke tidligere undersøkt om sauen også kan bli smittet via fordøyelseskanalen som er den naturlige smitteveien.

– Vi vil finne ut om det er slik at sauene kan ta opp i seg de smittsomme prionene som reinsdyrene har skilt ut. Og så lurer vi på om de i så fall bare bærer dem med seg og skiller dem ut igjen uten selv å bli syke, eller om de også kan bli syke, forklarer Ersdal.

Sauen som smittebærer

Hvis sauen ikke selv blir syk, kan den likevel utgjøre en trussel for reinsdyr og andre hjortedyr gjennom å være smittebærer. Artsbarrieren forhindrer ikke at dyr som er nær beslektet, kan smitte hverandre.

Prionsykdommen skrapesyke smitter lett mellom sau og geit, og i USA og Canada har skrantesyken smittet mellom ulike hjortedyr.

– Sauene som beiter i Nordfjella, kan bli flyttet til nye beiteområder. Hvis de har med seg prioner i avføringen, kan de skille dem ut i det nye området. I teorien kan da andre hjortedyr plukke dem opp og bli syke, sier Ersdal.

Mennesker som besøker karanteneområdet må vaske sko og støvler grundig før de forlater området for å unngå at de tar med seg smitte. Men når sauene forlater sommerbeite, vet vi ikke hva de tar med seg.

– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Ersdal.

Bruker viltkamera og GPS

Forskningsprosjektet består av fire delstudier med mange forskjellige undersøkelser for å finne ut mest mulig om sykdommen. Forskerne utfører blant annet kontrollerte smitteforsøk på sauer og gjør laboratoriestudier av prionproteiner fra ulike arter.

En annen viktig del av prosjektet er å undersøke tarmvev fra sauer som har beitet i Nordfjella. I tillegg bruker de kameraer som er satt opp ved saltsteinene som både reinsdyrene og sauene har brukt. Kameraene ble satt opp før området ble underlagt karantene, slik at de kunne følge med på adferden til dyrene.

– Vi har også GPS-data fra reinsdyr som gjør at vi kan studere bevegelsene deres. Vi håper også å få slike data fra sau i området. Da kan vi undersøke hvor stor grad av overlapping det har vært mellom artene. Det kan si oss noe om risikoen for at sauene kan ha tatt opp prioner fra miljøet. Vi analyserer også jordprøver fra gamle saltsteinsplasser i områder hvor vi vet at det har vært mye rein, forteller Ersdal.

Risiko for mennesker

– Dersom undersøkelsene viser at skrantesyken lar seg overføre til sau. Hva kan det ha å si for oss mennesker som spiser både reinsdyrkjøtt og sauekjøtt?

– Det er ingenting som tilsier at mennesker kan bli smittet av skrantesyke. I Nord-Amerika har de hatt en tilsvarende sykdom hos hjortedyr i mange år uten at det har smittet til mennesker, sier Ersdal, men legger til at de ikke kan fullstendig utelukke det.

– Alle prionsykdommer kan potensielt overføres til mennesker. Artsbarrieren er stor, men i teorien lar de seg overføre. Dessuten har skrantesyken i Norge oppstått hos en annen art enn i Nord-Amerika, så kanskje finnes det ulike varianter av sykdommen. Derfor må vi utforske alle mulige problemstillinger, forklarer hun.

Føre var-prinsippet

I Storbritannia oppdaget de på midten av 1990-tallet at kugalskap kunne smitte til mennesker gjennom kjøttprodukter.

– I Storbritannia trodde man jo at det var trygt å spise biff fordi kugalskap ikke kunne la seg overføre til mennesker. Men det viste seg jo å ikke være sant. Kugalskapen utløste den forferdelige sykdommen variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD) hos noen unge mennesker, og de døde, forteller Ersdal.

– Nettopp på grunn av det som skjedde i Storbritannia, har vi en føre var-holdning når det kommer til prionsykdommer, selv om det er svært usannsynlig at vi kan bli smittet, sier Ersdal.

Nordfjella som beiteområde

Forskningsprosjektet har vært i gang i omtrent et år, men fortsatt vil det ta tid før forskerne har noen endelige resultater. Prosjektet skal gå enda tre år fram i tid, og enn så lenge beiter fortsatt sauene i Nordfjella.

– Det er så mye vi ikke vet om skrantesyke hos reinsdyr siden det er en ny sykdom i Europa. Derfor er det svært viktig at vi gjør grundige undersøkelser for å lære mest mulig om sykdommen og for å hindre at den sprer seg. Det er viktig å få svar på om sauen kan bli smittet. Det dreier seg om forvaltning og om hvorvidt Nordfjella fortsatt kan brukes som beiteområde, sier Ersdal.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet?

Banebrytende forskning på kjæledyrkaniner

Klimaendringer gjør at mygg som sprer sykdommer, brer seg til nye områder

Forskere frykter hunder tar med seg farlig smitte fra utenlandsferie