Krykkjene dør i tusentall, spesielt i Vadsø kommune, hvor et team samler inn hundrevis av døde fugler hver dag for tiden.
(Foto: Jan Langhaug, NTB)
Krykkjene kan bli kritisk truet etter influensautbruddet
Måkearten krykkje er allerede sterkt truet i Norge. Etter fugleinfluensautbruddet er det sannsynlig at den kan bli kritisk truet, mener NINA-forsker.
– Etter sommerens massedød er det sannsynlig at den kan havne i kategorien kritisk truet, sier forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning – NINA.
Fugleinfluensautbruddet tar for tiden tusenvis av liv blant krykkjene, spesielt rundt Vadsø og i Øst-Finnmark. I Vadsø alene er det samlet inn over 12.000 døde fugler.
Samtidig som viruset herjer, er folk fra NINA ute sammen med Statens naturoppsyn (SNO) for å dokumentere antallet krykkjereir langs kysten av Troms og Finnmark.
Tar bilder av reirene
Torsdag var de på Ekkerøy i Finnmark.
– Vi tar bilder i fuglekolonier for å se hvor mange reir som har vært i bruk under årets hekking. Når vi teller igjen neste år, ser vi endringen i antall okkuperte reir og dermed hvordan bestanden er blitt berørt av fugleinfluensaen, sier Reiertsen.
Hun karakteriserer utbruddet blant krykkjene som svært alvorlig.
I år startet krykkjene å legge egg i månedsskiftet april-mai, mens de første tilfellene av fugleinfluensa hos krykkje ble registrert nesten to måneder senere.
Krykkjene var altså lenge i koloniene før sykdommen brøt ut, og man kan bruke reirene til å registrere hvor mange de var før utbruddet.
– Krise for krykkja
Området rundt Ekkerøya, hvor det ble tatt bilder torsdag, er blant de hardest rammede områdene.
– Ekkerøya naturreservat er en av de viktigste hekkelokalitetene for krykkje i Norge, så dette utbruddet vil få en betydelig effekt på krykkjebestanden, sier fungerende direktør Morten Kjørstad i Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har igjen ansvar for SNO.
– Dette er krise for krykkja, som allerede er sterkt truet. Vi bistår med det vi kan for å få oversikt over hvordan dette kommer til å påvirke krykkjebestanden, sier Kjørstad.
Rammes av klimaendringer
I 2015 var krykkjebestanden anslått til 87.000 hekkende par, men bestanden har sannsynligvis blitt mindre siden den gang.
– Dessverre har det blitt færre krykkjer de siste årene, blant annet på grunn av dårligere næringstilgang og klimaendringer. Nå som dette utbruddet kommer i tillegg til de andre utfordringene, må vi gjøre en vurdering av hvilke forvaltningstiltak det er aktuelt for miljøforvaltningen å iverksette, sier Kjørstad.
