Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Klimaendringene har ført til at vintrene har endret karakter med til dels hyppige fryse-tine-sykluser som i sin tur fører til isbelagte beiter.
Klimaendringene har ført til at vintrene har endret karakter med til dels hyppige fryse-tine-sykluser som i sin tur fører til isbelagte beiter.

– Lytt til erfarne reindriftssamer

For å takle klimaendringer som truer reindriften, bør vi lytte til folk som har levd i og av naturen, mener forskere.

Muntlig overlevert tradisjonskunnskap i reindriftsnæringa kan bidra til at vi bedre tilpasser oss klimaendringer.

Dette er resultatet av forskning utført av en gruppe forskere tilknyttet FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

Tradisjonell kunnskap kan forsvinne

– Folk har overlevd i årtusener uten å ha visst om begrepet vitenskap. Dette er kunnskap som kan forsvinne fordi man ikke forholder seg til tradisjonskunnskap, sier Jan Åge Riseth.

Han er sjefsforsker ved NORCE sitt kontor i Narvik. Han er også førsteforfatter av en artikkel som tar for seg en studie der flere forskere undersøker om tradisjonell kunnskap kan være en ressurs for å takle sykdommer hos reinsdyr knyttet til klimaendringer.

Riseth har over flere tiår arbeidet med problemstillingen. Han trekker fram et eksempel på hvordan tradisjonskunnskap kan bidra til bedre forholdsregler og tilpasningsmuligheter.

– Enkelte steder, blant annet i Vesterålen og Vestre Namdal, ble reinsimlene samlet for melking helt fram til 1950- og 60-tallet. Reindriftssamene var klare over at når jorda ble våt og gjørmete, økte risikoen for dødelige infeksjoner, sier forskeren.

Han forklarer at dette er en dokumentert strategi for forebygging.

Tidlig på sommeren ble reinen flyttet til ubrukt beiteområde, nettopp for å unngå å bli for lenge på nedtråkkede og skitne melkeplasser. Helst ble det skiftet beite flere ganger i løpet av sommeren.

Dette har forskerne bekreftet gjennom litteratur på området og i dybdeintervjuer med lokale kunnskapsinnehavere.

Forskerne har mye å lære av erfarne reindriftsutøvere. Her fra merking av rein utenfor Røros.
Forskerne har mye å lære av erfarne reindriftsutøvere. Her fra merking av rein utenfor Røros.

Endringer utfordrer tradisjonell kunnskap

I dagens samfunn har reindriftsnæringa endret seg. Klimaendringene har ført til hyppige fryse-tine-sykluser på vinterstid, som i sin tur fører til isbelagte beiter.

Disse endringene utfordrer den typen strategier som ble brukt tidligere.

Mangel på beiteressurser har ført til økt bruk av tilskuddsfôring, som gir høyere dyretetthet, utfordrende hygieniske forhold og stress.

Alt dette bidrar til økt risiko for at dyrene kan pådra seg og overføre sykdom.

– Dette setter reindriftsutøverne i en vanskelig situasjon og utfordrer både den tradisjonelle kunnskapen og de kulturelle følelsene rundt hva reindrift handler om, sier Riseth.

Grenseløs, men oversett

Faglig litteratur om denne problemstillinga er relativt begrenset. Derfor måtte forskerne gjennomføre en rekke intervjuer i felt og gå gjennom alt av skriftlige kilder for å få mer kunnskap.

De oppsøkte både muntlige og skriftlige kilder i mange områder på Nordkalotten, blant annet Vefsn og Vesterålen i Nordland, Abisko i Lappland og Gällivare i Norrbotten.

Forskergruppen består av eksperter fra NORCE, Norsk institutt for naturforskning og UiT Norges arktiske universitet.

– Det vi ser er at det eksisterer et bevisst forhold til samisk kunnskapstradisjon, en sterk bevissthet at det finnes en god og fornuftig måte å håndtere rein på. Dette er etter min mening kunnskap som i stor grad er oversett. I stedet blir det sett på som annenrangs kunnskap, nærmest som anekdoter.

– Det står i sterk kontrast til hvordan slik kunnskap blir benyttet i Canada, der man er veldig bevisst på at denne kunnskapen er viktig, sier Riseth.

Han mener at det er viktig å benytte denne kunnskapen på en systematisk og kritisk måte.

Må skjønne konteksten

Riseth mener et av problemene til at dette skjer ligger i den typiske naturvitenskapelige forskninga.

– Man sitter og måler innenfor sitt begrensede område, og ser ikke resultatet i en større kontekst. Det overrasket egentlig ikke meg, sier han.

– Hvordan kan folk i reindriftsnæringa bidra til bedre forskning?

– Blant annet ved at forskerne tar seg tid til å lytte til folk som oppholder seg der ute i «felt».

Forskeren illustrerer med et eksempel fra et tidligere prosjekt med base på Abisko naturvitenskapelige stasjon, som ga et tydelig bevis på dette.

– Våre intervjuer med eldre reindriftssamer fikk forskerne til å studere sine temperaturdata på nytt slik at de oppdaget uidentifiserte mønstre.

– Reindriftsutøverne hadde lagt merke til at både fremherskende vindretning og nedbørsmønsteret endret seg fra slutten av 1980-tallet. Dette var ikke registrert i meteorologiske data. Reindriftssamene hadde lagt merke til at det ble mer hardpakka snø og vanskeligere beiteforhold. Senere sjekk har dokumentert at det over tid har blitt økende innslag av ispartikler i snøen, forteller han.

Bevisst strategi

Forskerne intervjuet reindriftsutøvere på Hinnøya, som kom med et annet eksempel på hvordan tradisjonskunnskap kan benyttes i vår tid.

Her driver et familieselskap reindrift kombinert med turisme. Bare en liten del av reinen benyttes i turismen, mens den største delen av flokken er på beite.

En av reindriftsutøverne reflekterte over å holde reinsdyr inngjerdet over lang tid. Han fortalte at reinsdyr får hovne klauver når de holder seg i kveen over flere måneder. Kveen er inngjerdinga der reinen går.

Derfor ble strategien endret. Dyrene som ble brukt i turisme ble satt i karantene før de fikk komme inn i hovedflokken igjen. Dette var en bevisst strategi for å forebygge sykdom basert på intuisjon, som igjen er basert på erfaring.

– Dette er at det er et tydelig tegn på at gamle lærdommer har blitt integrert i den samiske reindriftskulturen. De er fremdeles er i live, føres videre og brukes når det er nødvendig. Vi har noe å lære ved å lytte til erfarne reindriftsutøvere, sier Jan Åge Riseth.

Referanse:

Jan Åge Riseth mfl.: Spreading or Gathering? Can Traditional Knowledge Be a Resource to Tackle Reindeer Diseases Associated with Climate Change?International Journal of Environmental Research and Public Health, 2020. Doi.org/10.3390/ijerph17166002

Fakta om reindrift i Norge

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur.

I underkant av 2500 personer har rein i eget merke, og om lag 75 prosent av disse er i Finnmark, det største reinfylket. Antall mennesker tilknyttet reindriften har økt de siste årene, og rekrutteringen til reindriften er god.

I Norge foregår reindriften i nærmere 140 kommuner, og nesten 40 prosent av Norges landareal er reinbeiteområde.

Reindrift er basert på helårsbeiting i utmark og fjellområder hvor dyrene lever i sitt naturlige miljø gjennom hele året. Driften er basert på reinens tilpasning til naturmiljøet i et arktisk og subarktisk økosystem.

Kilde: Regjeringen.no, fra stortingsmelding (2018/2019) om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Tradisjonskunnskap og reindrift

Árbediehtu er en nordsamisk betegnelse på tradisjonell kunnskap som består av praktisk ferdigheter og teoretisk kompetanse, utviklet, bearbeidet og videreført av det samiske folk gjennom århundrer.

Tradisjonskunnskap er en viktig del av reindriften.

Etter reindriftsloven har bare personer av samisk ætt, innbefattet inngifta, samboere og adoptivbarn, rett til å utøve reindrift i det samiske reinbeiteområdet.

Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS