Når du tar piller, leser du sikkert lappen som ligger inni esken, slik at du er forberedt på mulige bivirkninger. Men her kommer en urovekkende tanke.

Hva om det som står der, er feil?

I et videointervju forteller den amerikanske biologen Bret Weinstein om en teori om at de laboratoriemusene legemiddelindustrien bruker til å teste nye medisiner, kan ha utviklet en genetisk beskyttelse mot kreft og andre farlige sykdommer.

Det kan innebære at medisiner som er farlige for mennesker, ikke gir det samme utslaget når de testes på mus. Det kan få fatale konsekvenser, mener han.

– Den eneste måten å beskytte seg mot konsekvensene av denne feilen er å slutte å ta medisiner, hevder Bret Weinstein i videointervjuet.

En av våre lesere har sett intervjuet med den amerikanske forskeren og undrer seg over om det kan være riktig.

Weinstein: Mus får genetiske superkrefter

Bret Weinsteins teori går ut på at forskere har avlet fram laboratoriemus med avgjørende endringer i genene.

Studier, som denne fra 2000, viser at telomerene til laboratoriemus – gjentatte DNA-sekvenser ved enden av kromosomene – er ekstremt lange sammenlignet med vanlige mus. Det er den faktoren som, ifølge Weinstein, kanskje gjør dem spesielt motstandsdyktige overfor sykdommer.

Telomerer fungerer som cellenes klippekort. Livet igjennom skifter kroppen ut cellene gjennom celledeling, og hver gang en celle deler seg, koster det et klipp i telomerene, helt til de er så korte at cellen ikke lenger kan dele seg. Da setter aldringsprosessen inn.

– Hvis laboratoriemusene har fått ekstremt lange telomerer, kan de skifte ut vevet det uendelige. Et toksin som vil skade deg ved å drepe vev, vil ikke skade musen, hevder Weinstein.

Han beskrev teorien i tidsskriftet Experimental Gerontology i 2002. Vi ringer til en forsker som til daglig gjør museforsøk for å få en kommentar.

– Det er en sinnssyk konklusjon

– Det er noe tull du har sendt meg, er biomedisiner Martin Kristian Thomsens spontane reaksjon.

– Han holder en enetale i 18 minutter, der han går fra å fortelle at han har en teori til å si at alle legemidlene våre er farlige, og at han aldri vil ta en pille igjen. Det er jo en sinnssyk konklusjon, for det mangler vitenskapelig evidens, sier Thomsen.

Som kreftforsker og førsteamanuensis ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet har han hatt mange laboratoriemus på disseksjonsbordet, og kritikken hans av musehypotesen kan oppsummeres slik:

• Weinstein har ikke utført et vitenskapelig forsøk som støtter teorien.
• Andre faktorer enn telomerer kan påvirke hvordan mus reagerer på den medisinen vi tester på dem.

Vi gjennomgår kritikkpunktene hans.

– Mangler evidens

Bret Weinstein har ikke selv forsket på hvordan lange telomerer hos laboratoriemus påvirker motstandsdyktigheten overfor medisiner. Det er et problem, mener Martin Kristian Thomsen.

– Det han har utgitt, er en vitenskapelig hypotese, ikke en vitenskapelig artikkel med en faktisk studie av om hypotesen holder. Jeg mener at han ikke har evidens for at stoffene virker annerledes på grunn av lange telomerer, for han har ikke gjennomført forsøket, sier han.

I stedet for å utføre et forsøk henviser Weinstein til en studie der forskere har sammenlignet telomerlengden på ville mus og laboratoriemus. Den mener at laboratoriemus har lenger telomerer. Studien forholder seg ikke til hva telomerlengden betyr for medisinske tester.

– Hvis du skulle undersøke spørsmålet på en skikkelig måte, kunne du ta to mus fra den samme stammen og sørge for en mutasjon, slik at den ene fikk korte telomerer og den andre fikk lange. Dermed kan du sammenligne hvordan medisiner påvirker dem, sier Thomsen.

Andre faktorer kan påvirke musenes reaksjon på medisiner

Selv hvis man etablerte et forsøk med to sammenlignbare mus – en med korte og en med lange telomerer – ville det fortsatt være vanskelig å bevise at musenes reaksjon på medisiner skyldes den faktoren.

Mus skiller seg fra mennesker på mange andre punkter enn bare lengden på telomerene, og derfor kan mus reagere annerledes enn mennesker når vi tester nye medisiner på dem.

– Musen er en gnager, så den har en helt annen metabolisme. Det gjør at den bryter ned stoffer på en annen måte, og at den kan spise andre ting, sier Thomsen.

Derfor har Weinstein faktisk et poeng når han påpeker at mus ikke kan brukes til å forutsi nøyaktig hvordan mennesker vil reagere på et stoff, mener Thomsen.

– Men det er legemiddelfirmaene veldig bevisste på, legger han til.

Samtidig med at mus bryter ned stoffer annerledes enn mennesker, er det mange mekanismer som styrer om mus (og mennesker) får sykdommer som kreft. Veien til en entydig årsakssammenheng mellom lange telomerer og et genetisk sykdomsvern er derfor lang, mener Thomsen.

Prøver legemiddelindustrien å få medisinene sine raskere på markedet?

Vi har også snakket med telomerforsker Stig Egil Bojesen. Han er heller ikke begeistret for Bret Weinsteins teori.

– Han lager mye bråk, men jeg har mer til overs for folk som lager god vitenskap. Hvis han kom med en ny studie med evidens, hadde jeg hatt respekt for det. Men det med å synse, det kan alle gjøre, sier Bojesen, som er klinisk professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Herlev-Gentofte Hospital i Danmark.

Bojesen er en av forskerne bak en studie om sammenhengen mellom kreft og telomerlengde i mennesker.

En del av Weinsteins teori handler om at forskere bevisst har avlet fram laboratoriemus for å gjøre dem resistente mot medisiner, slik at legemiddelindustrien lettere kan få godkjent nye produkter. Men det tror ikke Stig Egil Bojesen på.

– Jeg synes han legger opp til en sammensvergelse. Han insinuerer at industrien har valgt mus med lange telomerer for å få legemidler raskere på markedet. Han har et poeng i at laboratoriemus er annerledes enn mennesker, men det er jo derfor vi har et system der legemidler blir testet på mennesker før de blir sluppet på markedet, sier han.

Martin Kristian Thomsen mener det ikke ville gi mening å avle fram mus med lange telomerer, for eventuelle bivirkninger vil uansett bli oppdaget før medisiner ender på apotekhyllene.

– Det finnes utførlige retningslinjer man må følge når nye medisiner skal godkjennes. Legemidler må også testes på mennesker, sier han.

Nye medisiner må gjennomgå fire sikkerhetssjekker

Når du tar en pille, har du altså ikke grunn til å være bekymret over om den kan være farlig for deg, eller om de musene medisiner er testet på, kanskje er motstandsdyktige overfor skadevirkninger.

– Det ville være grunn til bekymring hvis vi slapp medisiner på markedet uten å teste dem på mennesker, men det er derfor vi har innført en masse sikkerhetssjekker, sier Stig Egil Bojesen.

Når nye medisiner skal testes, typisk etter å ha blitt studert nøye i cellekulturer, gjennomgår det såkalte in vivo-forsøk på forsøksdyr. Det innebærer en vurdering av hvordan medisiner kan virke i ulike dyrearter sammenlignet med i mennesker.

Deretter blir medisiner testet på mennesker i fire faser, og det krever mange år, mange testpersoner og en høy suksessrate før medisiner blir godkjent. Det kan du lese mer om her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også

Stressede mus gir dårligere forskning