Den svarte mambaen er blant verdens giftigste slanger, men nå kan dansk forskning hjelpe ofrene. (Foto: NickEvansKZN / Shutterstock / NTB scanpix)
Den svarte mambaen er blant verdens giftigste slanger, men nå kan dansk forskning hjelpe ofrene. (Foto: NickEvansKZN / Shutterstock / NTB scanpix)

Dansker på vei med motgift mot svart mamba

For første gang har forskere funnet antistoffer som virker mot slangegiften fra svart mamba.

Published

Her hjemme er det sjelden folk blir angrepet av giftslanger.

På verdensplan er det imidlertid mye mer alvorlig, og WHO anslår at mellom 81 000 og 138 000 mennesker hvert år dør på grunn av slangebitt. Mange flere må amputere lemmer eller får andre alvorlige skader.

Men nå har danske forskere kommet med gjennombrudd. De har nemlig utviklet antistoffer mot giften fra en av verdens giftigste slanger: den svarte mambaen.

– Vi har laget prototypen på en helt ny type motgift som vi tror vil være mer effektiv, tryggere og kanskje billigere, sier Cecilie Knudsen som er forsker ved Københavns Universitet. Hun arbeider sammen med blant andre Andreas Hougaard Laustsen, som er førsteamanuensis ved DTU.

Oppdagelsen nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Den første motgiften basert på antistoffer fra mennesker

Det er første gang forskere har klart å lage motgift fra mennesker i laboratoriet.

I dag bruker man antistoffer dyrket i hester eller sauer – og det er ikke helt uproblematisk, forklarer Cecilie Knudsen.

– Kroppen gjenkjenner noen ganger antistoffer fra dyr som fremmede, og da kan kroppen bekjempe motgiften, og det kan gi bivirkninger. Den eksisterende behandlingen mot slangegift er vesentlig eldre enn oppdagelsen av antibiotika. Det er rett og slett på tide vi gjør noe, sier hun.

Spør man hvorfor vi ikke har utviklet motgift fra mennesker noe før, får man to svar.

– For det første er det et svært forsømt område. Det skjer ofte i fattige land, så det er ikke så mye insentiv for å gjøre behandlingen bedre, sier hun.

– For det andre har ikke teknologien vært god nok til å finne menneskelige antistoffer i laboratoriet uten å skulle stikke mennesker med slangegift. Inntil nå har man hentet antistoffer fra hester ved å immunisere dem med slangegift.

Hittil har man brukt antistoffer fra hester ved å sprøyte inn slangegift i hesten, men hestens antistoffer fører ofte til alvorlige bivirkninger hos mennesker. (Foto: Lars Christensen / Shutterstock / NTB scanpix)
Hittil har man brukt antistoffer fra hester ved å sprøyte inn slangegift i hesten, men hestens antistoffer fører ofte til alvorlige bivirkninger hos mennesker. (Foto: Lars Christensen / Shutterstock / NTB scanpix)

Ikke behov for å sprøyte slangegift inn i dyr

I den nye studien har forskerne funnet en mer moderne tilnærming, så hestene slipper unna.

Forskerne har nemlig kun arbeidet i laboratoriet. De har funnet fram til antistoffer i et bibliotek laget ved hjelp av antistoffer i hvite blodlegemer fra blodgivere.

Slik virker den svarte mambaens gift

Den svarte mambaen holder til i store deler av Afrika, og giften inneholder to typer giftstoffer:

  • Dendrotoksinene, som er unike for mambaslanger, rammer nervene som er i kontakt med musklene i kroppen.
  • Alfanevrotoksiner lammer nerveendene. Denne effekten starter typisk ved at du får problemer med å holde øyelokkene åpne. Når den ned til åndedrettsmusklene, mister man evnen til å trekke pusten.

Forskergruppen viser i den nye studien at antistoffene kan stoppe dendrotoksinene.

Cecilie Knudsen forteller at laget også har funnet antimaterier mot Alpha-nevrotoksinene, men at de ikke har nådd til å teste dem enda.

Bittsted og kroppsstørrelse avgjør hvor lenge man kan overleve uten hjelp, men det kan være bare noen timer.


(Kilde: Cecilie Knudsen)

– Den bioteknologiske metoden kan brukes til å utvikle menneskelige antistoffer ved å simulere immunsystemet i laboratoriet. Dermed unngår vi å stikke pasienter med slangegift, sier Andreas Hougaard Laustsen i en pressemelding.

Forskerne har tatt DNA fra de hvite blodlegemene i donorblod og satt det inn i viruspartikler som har blitt genetisk endret slik at de kan uttrykke menneskelige antistoffer på overflaten.

Dermed kan viruspartiklene brukes til å finne humane antistoffer som kan binde seg til de giftstoffene som finnes i slangegift.

I videoen under kan du høre førsteamanuensis Andreas Hougaard Laustsen forklare hvordan de har gjort det.

Forsker: Flott studie som gir nye muligheter

Simon Glerup, det er førsteamanuensis ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet, og som ikke var en del av studien, roser den nye forskningen.

– Det er en flott studie med en moderne tilnærming til å finne en ny motgift. Det kan få stor betydning i mange land, sier han.

Tradisjonelle metoder har nemlig stor risiko for bivirkninger, og det har vært lite økonomisk interesse for å utvikle noe bedre.

– Når man tar antistoffer fra et dyr og sprøyter inn i mennesker, vil noen få en veldig sterk immunrespons, og derfor har medisinen vært nesten like farlig som giften, sier han.

Forsøk med mus har vist at antistoffene virker mot gift fra den svarte mamabaen (Foto: Mirko Sobotta / Shutterstock / NTB scanpix)
Forsøk med mus har vist at antistoffene virker mot gift fra den svarte mamabaen (Foto: Mirko Sobotta / Shutterstock / NTB scanpix)

– De menneskene som blir bitt, går ute i åkeren eller jungelen. De har ikke mye penger, og det har rett og slett ikke vært noe marked for bedre medisiner, sier han.

Men den nye forskningen kan faktisk skape økonomisk interesse, mener han.

– Man kan bruke denne kunnskapen til å utvikle en standardisert behandling som man kan ta med seg, og som man vet hvordan virker. Jeg kan godt forestille meg at det blir skapt et økonomisk attraktivt marked når det er et godt produkt som faktisk redder liv.

Motgiften virker på mus

Forskerne har testet antistoffene på mus.

Alle mus som fikk innsprøytinger med gift uten antistoffer, døde, mens alle mus som fikk antistoffene i den rette dosen overlevde, forteller Cecilie Knudsen.

– Giften fra den svarte mambaen virker på to måter. Den ene påvirker overgangen mellom nervene og musklene, som får spasmer. Da kan ikke byttet komme seg unna. Den andre lammer nervene, og hvis den når åndedrettsmusklene, kan du ikke lenger trekke pusten. I vårt forsøk blokkerte antistoffene den første av disse effektene, sier hun.

Knudsen forteller at forskerne også har funnet antistoffer mot alfanevrotoksinene som lammer nervene, men at de ikke har testet dem enda.

– Men mus og mennesker er vel ulike?

– Det ser vi faktisk ikke som et så stort problem med denne giften. Nerveendene minner nemlig relativt mye om hverandre hos mus og mennesker, og derfor er de et godt modellsystem, sier hun.

Simon Glerup er enig.

– I dette tilfellet gir det mening. Giften tar livet av musen med de samme mekanismene som rammer mennesker. Det er et relativt enkelt system, og det virker helt plausibelt, sier han.

Kan hjelpe mange ofre for slangebitt

Før motgiften blir utviklet til mennesker, vil forskerne undersøke om de kan finne flere antistoffer.

– Vi skal finne flere antistoffer, slik at vi kan lage en motgift som virker mot gift fra flere slanger. Ofte vet ikke pasientene eller legene hvilken slange det er som har bitt dem. Det vil kunne hjelpe veldig mange mennesker, sier Knudsen.

Det kan imidlertid gå flere år, for det tar tid å teste og godkjenne nye legemidler, forteller hun.

Referanse:

A.H. Laustsen mfl: «In vivo neutralization of dendrotoxin-mediated neurotoxicity of black mamba venom by oligoclonal human IgG antibodies», Nature Communications (2018). DOI: https://doi.org/10.1038/s41467-018-06086-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.