Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Rundt halvparten av alle laboratorier i verden som bruker sebrafisk, har fisk med hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia.

Sebrafisk har parasitter på hjernen. Det kan få alvorlige konsekvenser for utvikling av nye medisiner for mennesker

Om forsøksfiskene er syke, kan forskerne bli lurt av resultatene sine, ifølge ny studie.

Mange som har fisk hjemme i akvarium, kjenner til sebrafisken. Det er en liten stripete stimfisk som lett yngler, noen ganger slåss og er morsom å se på.

Det ikke så mange vet, er at de aller fleste sebrafiskene som du kjøper i dyrebutikken, har hjernen full av parasitter.

Det visste heller ikke de første forskerne som kjøpte slike sebrafisk og tok dem med inn i forskningslaboratorier rundt omkring i verden på 1960-tallet. Siden den gang har sebrafisken blitt en av våre viktigste og mest brukte forsøksdyr. Den brukes blant annet som modell i hjerneforskning og til uttesting av medisiner for mennesker.

– Problemet er at disse forsøksfiskene også har hjernen full av parasitter, sier doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Helene Midttun.

Vet ikke om fiskene er syke

Hun forteller at rundt halvparten av alle laboratorier som bruker sebrafisk som forsøksdyr, er plaget av hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia. Neuro betyr nerver, og philia betyr elsker. Parasitten har fått navnet siden den elsker å ta bolig i andre dyrs nerveceller i hjernen.

– Det som er spesielt med denne parasitten er at den ikke gjør fisken synlig syk. Forskere vet derfor som regel ikke om forsøksfiskene de jobber med, har denne parasitten, forklarer Midttun.

Ingen vet med sikkerhet hvor parasitten kommer fra. Det er ennå ikke bekreftet at den er funnet i ville sebrafisk. Det tyder på at den kommer fra akvariefisk, men hvilken fra hva slags fisk, vet vi ikke.

Doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Helene Midttun.

Viktig for vår helse

Parasitten tar bolig i hjernen, det organet som kontrollerer det meste av det fisken gjør. Derfor kan den påvirke både hvordan fisken oppfører seg og hvordan kroppen deres fungerer.

– Likevel har vi til nå visst så og si ingenting om hvordan denne vanlige infeksjonen påvirker sebrafisken og i hvilken grad den utgjør et problem for forskningen. Siden sebrafisk har blitt viktig i forskning som angår menneskers helse, er det veldig viktig å finne ut av dette, sier Midttun.

Fisken blir slapp

Midttun og hennes kolleger har derfor gjennomført en omfattende studie på nettopp hvordan hjerneparasitten påvirker sebrafiskens atferd. De kjøpte sebrafisk fra et laboratorium i USA som har spesialisert seg på fisk uten parasitter, og så avlet de fram mange friske fisker. Så infiserte de halvparten av fiskene med parasitten, slik at de fikk en gruppe med friske og en gruppe med syke fisk.

– Vi fant ut at parasitten har en veldig tydelig effekt på fiskens aktivitetsnivå. Vi så at infisert fisk beveger seg mye mindre. De blir rett og slett litt slappere. I tillegg viser de også tegn på angst, sier Midttun.

Kan gi feil resultater

Midttun forklarer at resultatene fra studien betyr at dersom forskere bruker infiserte fisk som forsøksdyr, og ikke vet at de er syke, kan de bli grundig lurt av resultatene.

– Vi kan egentlig bare forestille oss hva som kan gå galt, men man kan i verste fall få helt feil resultater. Et eksempel er ved studier av hvordan fisken reagerer på en ny infeksjon. Hvis fisken allerede er syk fordi den har denne parasitten, vil du kanskje få en helt annen reaksjon enn hvis den hadde vært helt frisk. Feil resultater i slike forsøk kan være kritiske ved for eksempel utvikling av nye medisiner, sier Midttun.

Må bli bedre på å teste fiskene

Det er først de siste årene det har blitt oppmerksomhet rundt hvor viktig det er å ha helt friske forsøksdyr, ifølge Midttun. Fortsatt finnes det laboratorier som ikke tester fiskene ordentlige for ulike bakterier og parasitter.

Hun slår fast at denne studien tydelig viser behovet for å utrydde denne parasitten fra forskningslaboratorier verden over.

– Forskere må i det minste kontrollere og diagnostisere forsøksfisken. De må bli bedre på å teste fiskene for diverse sykdommer, slik som denne veldig utbredte parasitten. Det er den eneste måten vi kan unngå slike bivirkninger på forskningsresultatene, sier Midttun.

Referanse:

Helene L. E. Midttun mfl: Behavioural effects of the common brain-infecting parasite Pseudoloma neurophilia in laboratory zebrafish (Danio rerio), Scientific Reports, 2020. https://doi.org/10.1038/s41598-020-64948-8

Powered by Labrador CMS