Amerikanske myndigheter sier de DNA-testet Osama bin Ladens lik og med 99,9 prosent sikkerhet kan si at de skjøt riktig mann, før de begravet Al Qaida- lederen i havet, kort tid etter.

Nyhetsbyrået AP meldte mandag at bin Ladens DNA har blitt matchet med flere familiemedlemmer, og Det Hvite hus skal ha bekreftet at de blant annet har brukt DNA fra en avdød halvssøster, ifølge Dagbladet.

Men hvordan kunne de få en DNA-match så raskt? I Norge tar vanligvis slik-testing flere uker.

Spørsmålet har Nature-journalist Erika Check Hayden stilt i en blogg på tidsskriftets nettsider, og henvendt seg til forskerne.

Norske fagfolk bekrefter at DNA- analysen som bekreftet Osama bin Ladens identitet, ikke trenger å ta mer enn noen få timer, hvis ressurser og riktige prøver er på plass.

Hvilke analyser kan man bruke?

Men hvordan gjorde fagfolkene selve innhentingen av DNA-materiale fra bin Laden-familien, og i sin tur, den raske analysen?

Det er flere måter å gjøre dette på, og DNA-analysene man kan gjøre, avhenger blant annet av hvilke slektninger av bin Laden man har hatt tilgang på DNA fra.

Minst tre metoder er tilgjengelige: Mitikondriell DNA-analyse, DNA-analyse på det mannlige kjønnskromosomet Y, og en mer rutinemessig DNA-analyse av arvemateriale som ikke henger sammen med kjønn (se faktaboks 2).

Mitokondrielt DNA nedarves kun fra mor til barn, og kan derfor si noe om morsslektslinjen man tilhører. Y-kromosomet nedarves bare fra far til sønn, og kan derfor brukes til å finne slektsskap blant menn.

Den mer generelle analysen peker på likheter mellom to personer mer generelt, basert på arvestoffet du har fått halvparten av fra mor og halvparten av fra far.

Mitokondriell DNA-analyse

- Mitokondriell DNA-analyse er den sikreste måten å bekrefte at noen er fullsøsken, sier Mary King Claire fra University of Washington, ifølge Haydens blogg.

Men Osama bin Laden skal ha vært foreldrenes eneste felles barn. Hvis den avdøde halvsøsteren var morens datter, delte imidlertid han og halvsøsteren det mitokondrielle DNA-et.

Man kunne følgelig ha gjort en analyse av dette arvestoffet hos dem begge, for å få på plass én brikke i identifiseringen av mannen.

Hvis hun derimot var hans halvsøster på farssiden, ville vi ikke kunne få klare resultater, fordi de ikke delte det mitokondrielle DNA-et, sier Mariam Bouzga. Hun er senioringeniør og sakkyndig ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo.

Bouzga tror man i arbeidet med å bekrefte med DNA-analyse at Osama bin Laden er mannen som er skutt, har brukt alle de tre nevnte metodene for å kunne få et sikkert svar.

- Hvis man i tillegg til søsteren, har DNA fra en av sønnene hans, og fra en av halvbrødrene på farssiden, har man kommet ganske langt, sier hun.

DNA-analyse på Y-kromosomet

For å teste slektsskap mellom menn på farssiden, kan man gjøre en DNA-analyse av Y-kromosomet, som er et av kjønnskromosomene, og bare arves fra far til sønn.

Men verken ut fra mitokondriell DNA-analyse, analyse av Y-kromosomet eller den mer generelle analysen, vil man ikke kunne se forskjell på halvsøsken og søskenbarn, dersom man bare har prøver fra én person i tillegg til bin Laden, ifølge Bouzga.

- Hvis man kun har prøve fra en halvsøster eller halvbror av en person, kan det være vanskelig å tegne et ”rett” familietre fordi det mangler en del informasjon fra familietreet, sier hun.

Kombinere morsside og farsside?

Hvis det stemmer at Osama bin Laden er moren og farens eneste felles barn, vil DNA-analyse på Y-kromosomet fra farssiden, og en mitokondriell DNA-analyse fra morssiden sammen kunne gi en sterk match til bin Laden selv, ifølge Nature-bloggen.

Det er fordi ingen av halvbrødrene hans ville ha arvet den samme kombinasjonen av Y-kromosom og mitokondrielt DNA som ham.

Fordi faren er død, måtte dette eventuelt skaffes fra en av Osama bin Ladens halvbrødre på denne siden av slekta.

- Bin Ladens slektinger kan ha samarbeidet, eller selv om de ikke gjorde det, kan DNA-prøvene være skaffet uten at de visste det – for eksempel fra et drikkeglass eller tanntråd, sier Pennsylvania State University-advokat David Kaye, ifølge Hayden.

DNA-prøve fra Osama bin Laden selv

Man kunne også ha brukt DNA fra bin Laden selv, hvis man hadde det lagret. Det er velkjent at mennesker kan etterlate seg DNA-spor på steder de har besøkt.

Det kan også Osama bin Laden ha gjort, uvitende om at noen kan ha fanget det opp og sørget for at det havnet i hendene på amerikansk etterretning, i tilfelle det skulle bli nødvendig å identifisere ham senere.

- Det er også mulig å bruke DNA-materialet hans, hvis man har innhentet det fra for eksempel eiendeler som man vet at han har brukt, sier Bouzga.

I tillegg til genanalyse, har det vært nevnt ansiktgjenkjenningsteknologi, som en del av identifikasjonsprosessen, ifølge Erika Check Hayden.

Tiden det tar å finne genetisk identitet

For å finne slektsskap ved hjelp av DNA-prøver, gjør fagfolkene vanligvis en såkalt STR-analyse (se faktaboks 1).

Hvis man skal gjøre alle de tre nevnte analysemetodene, med ubegrenset med folk, ressurser og DNA-materiale, trenger det ikke ta mer enn omtrent tre timer, forteller Bouzga.

- Vanligvis er det ikke sikkert at man fra første stund vet at man må gjøre alle tre analysene, og da vil det ta lengre tid fordi man gjør dem etter hverandre.

Men hvis man står klare til å gjøre alle tre parallelt, trenger det ikke ta så lang tid, i hvert fall hvis man kan droppe en del av forundersøkelsene, slik man antakelig har gjort i dette tilfellet, ifølge Bouzga.

Hvorfor så lang tid ellers?

Vanligvis gjør man ikke testing av bare én prøve av gangen, slik man har gitt bin Ladens DNA særbehandling, ifølge sier Mariam Bouzga.

- Det hadde blitt svært kostnadskrevende på sikt, sier hun.

Man samler istedet opp mange prøver fra ulike saker, før man analyserer nesten 100 av gangen. En prøve med materiale fra et menneske tar vanligvis en uke å analysere.

Når man har prøver med biologis materiale fra gjenstander eller tekstiler, krever det blant annet mye forarbeid før prøven DNA-analyseres, i tillegg.

Tiden og veien

Selv om man klarer å korte ned analyse tiden ved hjelp av personell, penger, utstyr og tilgang på godt DNA-materiale, er det fremdeles ledd i prosessen som må ta et par timer.

Blant annet innebærer det oppkopieringen av områdene med referansepunktene på DNA-tråden, som fagpersonene vil se nærmere på.

Fordi disse områdene i arvestoffet, utgjør så lite cellemateriale, må man lage flere kopier av det for at det analyseverktøyet i det hele tatt skal kunne undersøke det.

Kort sagt lages kopiene i en slags DNA-kopimaskin, der prøven med arvematerialet blir tilsatt et bestemt enzym.

Så skal resultatet av prøven altså sammenlignes med andre prøver for om mulig å fastslå slektskap mellom dem.