Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En dyp følelse av mening er bra for oss. (Foto: Colourbox)
Hedonisme:
Morallære som holder lystfølelser og nytelse som det høyeste gode; andre ting er gode bare som midler til lyst og nytelse.
Representanter for hedonismen var bl.a. Aristippos og kyreneikerne, Epikur og en del franske opplysningsfilosofer, f.eks. Claude Helvétius og Paul-Henri Holbach.
Lykkemoral, velferdsmoral; etisk lære som hevder at det moralsk rette mål for alle handlinger er å fremme lykke (trivsel, velferd) for den handlende selv (subjektiv eudaimonisme) eller for mennesker i alminnelighet (objektiv, universell eudaimonisme).
For eudaimonismen blir gjerne kjennetegnet på en god eller riktig handling at den er lykkebringende.
Filosofiske representanter for eudaimonismen er f.eks. Aristoteles og Epikur; dens skarpeste motstander er Kant, som gjør plikten, uansett lykke og velferd, til grunnlag for moralen.
I filosofisk språkbruk bør eudaimonisme holdes ut fra hedonisme, den oppfatning at legemlig lyst er det høyeste gode
Nå kan det se ut til at det ikke holder å oppleve lykke her i livet, sett fra genenes synspunkt. Forskjellige typer lykke ser ut til å påvirke genene dine ulikt.
En type såkalt eudaimonistisk lykke, som kan gi en jevnt over tilfreds og meningsfull tilværelse, ser ut å ha et fordelaktig utslag på genene dine, ifølge forskere ved University of Los Angeles.
Den følelsesmessige profilen som de har sammenlignet med, er ikke ulykkelighet, men en annen type lykke; den hedonistiske.
Dette er type lykkesøkende stil som kan gi deg en brå lykkerus i form av en real handletur, å bli berømt eller et lystkick på annen måte.
Begge disse to lykkevariantene veldig gode, men fører til vidt forskjellige reaksjoner fra genene våre - den ene heldig og den andre uheldig, skal vi tro forskernes studie.
Betennelse og virusforsvar
Målet med studien var å finne ut mer om hvordan genene våre reagerer på positiv psykologi - det at vi føler velbefinnende og lykke.
Fra før vet man at det kan skje en helsemessig uheldige endringer i immuncellene som sirkulerer i kroppen, i perioder når vi opplever påkjenninger som stress, trusler eller usikkerhet.
Forandringen innebærer en økning av uttrykk fra gener som er involvert i betennelsestilstander i kroppen, og samtidig mindre av de som holder på med antivirusarbeid. Slike genutttykk kan igjen øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og en del andre sykdommer.
Det var en likende forandring forskerne fant i genutrykket til personene blant de 80 i forsøket, som viste høye nivåer av hedonistisk lykke.
Det kan rett og slett virke som genomet vårt er mye mer følsomt overfor ulike måter å oppnå lykke på, enn vi er det i bevissheten, ifølge en pressemelding om funnene.
Forskerne understreker at den ene formen for lykke ikke trenger å utelukke den andre. Men de ser at den typen langvarig lykke som man kan oppnå ved å oppleve en slags mening med livet, helsemessig sett er å anbefale framfor å søke lykke i positive opplevelser.
Hvordan oppnår du lykken?
Akkurat hvorfor hedonistisk lykke slo genetisk uheldig ut, konkluderer ikke forskerne med i sin artikkel om funnene, som er publisert i tidsskriftet PNAS.
Men de antyder at kroppen merker på hvilken måte du oppnår lykken din her i livet.
Personene i studien fikk kartlagt sin lykkeprofil fra flere forskjellige vinkler. Forskerne testet dem altså for hedonistisk og mer konstant velvære i livet. I tillegg så de på mulige negative tilleggsfaktorer og atferdstrekk ved hver enkelt.
De speilet genuttrykket til alle personene opp mot den uheldige uttrykksprofilen som man kan få som følge av stress, usikre tider og ulykke, og det var der de fant likheten mellom denne og hedonistenes genuttrykk.
Annonse
Å gjøre det bra vs. å ha det bra
Det er naturlig å lure på om årsaken kanskje kan være at de hedonistisk lykkelige muligens hadde et underliggende svartsinn, med enkelte lommer av euforisk lystlykke. Men ifølge forskerne, syntes ikke det å være tilfelle.
Personene som viste høye nivåer av den såkalte hedonistiske godfølelsen, opplevde ikke tilværelsen som verre enn de som hadde en mer grunnleggende tilfredshet i seg, viste studien.
Shopping kan gi deg en god opplevelse, men er ikke nødvendigvis fordelaktig for genuttrykket ditt. (Foto: Colourbox)
- Begge typer syntes å ha de samme høye nivåene av positive følelser, men genomene deres responderte veldig ulik, til tross for at den følelsesmessige modusen var like positiv, sier Steven Cole i pressemeldingen.
- Studien forteller oss at det å gjøre det bra i livet, og det å ha det bra har veldig forskjellig effekt på det menneskelige genom, selv om de gir ganske like nivåre av positive følelser.
Smart i tidligere tider
Negative opplevelser kan altså ha uheldig utslag på genene. Det kan virke urettferdig at mennesker som har det traurig i livet, skal få dette på toppen av det hele. Men dette kan ha hatt fordeler i tidligere tider, tror forskerne.
Kanskje føyer denne mekanismen seg inn i rekken av egenskaper som var smarte for oss mennesker å besitte for lenge siden, men som blir en byrde idag.
Vi kan tenke oss at mekanismen opprinnelig hjalp oss mennesker til å bygge forsvar i tider med mye sosial konflikt, noe som kunne være en fordel for å unngå infeksjoner, i sår eller andre sammenhenger.
- Men i moderne samfunn og vårt veldig annerledes miljø, er det slik at en kronisk aktivering utløst av sosiale eller symbolske trusler kan øke betennelse og forårsake hjerte- og karsykdom, nevrogenerative og andre sykdommer, og i tillegg kan det svekke antivirusforsvaret vårt, sier Cole pressemeldingen fra UCLA.
