Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om ett gen styrer både kreftvekst og Alzheimers, kan det gi mulighet for målrettet behandling av begge sykdommer. (Foto: (Bilde: Istockphoto))
En helt vanlig mann fra South Carolina har båret på en formidabel hemmelighet hele livet. Han visste det ikke selv, men like fullt inneholdt genene hans informasjon som skulle forandre forskernes syn på hvem vi stammer fra.
Hemmeligheten lå i mannens Y-kromosom – den delen av arvematerialet som gjør menn til menn. Det mannlige kjønnskromosomet hans viste at den eldste forfaren til moderne menn er over dobbelt så gammel som tidligere antatt.
Gigantprosjekt
Oppdagelsen ble gjort i databanken til prosjektene The Genografic Project og Family Tree DNA, som i flere år har samlet inn DNA-prøver fra mennesker rundt om i verden.
Ut fra disse prøvene, samlet inn fra over 500 000 mennesker, har forskerne laget en gigantisk database over gener. Ved å sammenlikne gener opp mot disse databasene kan forskerne fortelle mye om det genetiske opphavet vårt.
Data fra disse testene har vist at alle menn fikk sitt Y-kromosom fra en felles forfar for rundt 60 000 til 140 000 år siden, ofte kalt den genetiske Adam.
Men ikke mannen fra South Carolina.
Helt uventet
Y-kromosomet til mannen passet rett og slett ikke inn noe sted i det eksisterende kromosomtreet.
– Ingen ventet å finne noe som dette, forteller Michael Hammer, sjefsforsker for Family Tree DNA og professor ved University of Arizona i USA.
Hammer og hans team fant etter videre undersøkelser ut at mannens Y-kromosom var så spesielt at hans mannlige arverekke antakeligvis skiltes fra alle andre for rundt 338 000 år siden.
Det er 300 000 år siden neandertalerne skilte seg fra den urmenneskelige arverekken, tror man. Og det er først for 100 000 år siden at det moderne mennesket dukker opp.
Dermed hadde mannen med det spesielle kromosomet genetiske røtter som stammer fra lenge før det moderne mennesket oppsto.
Kjetill Sigurd Jakobsen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)
Viktig og interessant
– Dette er et veldig viktig og interessant funn, forteller Kjetill Sigurd Jakobsen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.
– Man kan ikke si at dette flytter opprinnelsen til mennesket lenger tilbake i tid, men heller at vi har gener i oss – i dette tilfellet Y-kromosomet – som er meget gamle, og som stammer fra at vi har blandet oss med arkaiske mennesketyper, forklarer han.
Han har lenge hevdet at moderne mennesker har fått avkom sammen med arkaiske mennesker, som neandertalere.
Disse menneskene eksisterte før det moderne mennesket oppsto, og det kan være rester av et slikt urmenneske i mannens gener som kan ha ført til at mannen har DNA som er eldre enn menneskeheten selv.
Annonse
Kontroversielt
Teoriene om at moderne mennesker parret seg med urmennesker som neandertalere og Homo denisova er kontroversielle. Ifølge Jakobsen bekrefter det nye funnet teorien om dette.
– Noen av oss bærer rester av tidlige mennesker i arvematerialet vårt den dag i dag. Dette er noe vi kommer til å få vite mye mer om i fremtiden i og med at det nå er mulig å gensekvensere tusenvis av mennesker og at neandertalergenomet allerede har blitt sekvensert, sier han.
Sekvensering av et genom betyr å finne rekkefølgen på byggesteinene i arvematerialet vårt. Man tegner med andre ord et kart over en hver persons individuelle DNA, for å kunne sammenlikne det med andre mennesker og arter.
Gjennom søk i databasene fant til slutt forskerteamet også et urgammelt Y-kromosom hos Mboene, en befolkning bosatt i et lite område i Vest-Kamerun.
Prøven matchet arvematerialet til 11 menn og kan gi en pekepinn på hvor forfedrene til mannen i South Carolina stammer fra.
