Setefødsler kan være arvelig

Sannsynligheten for å komme til verden med rompa først, er mer enn dobbelt så stor hvis den ene eller begge foreldrene ble forløst ved setefødsel.

Det går frem av ny norsk studie, som nettopp er publisert i nettutgaven til British Medical Journal. Studien peker mot at genetiske trekk hos mor eller far spiller en rolle for om det blir setefødsel eller ikke.

- Innfallsvinkelen med arv er helt ny, vi har fått ny kunnskap om setefødsler, siden akkurat dette ikke har vært forsket på tidligere, sier forsker Tone Nordtveit ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen.

- Vi ble overrasket over at effekten fra far var like stor som effekten fra mor. Vi vet fra tidligere at forhold omkring mor har betydning, for eksempel trangt bekken, unormal livmorform eller at den førstegangsfødende er litt opp i årene, sier Nordtveit.

Bergensforskerne som står bak studien, har benyttet Medisinsk fødselsregister, for å kunne se nærmere på samtlige fødsler i Norge for perioden 1967 til 2004, altså fra det året registeret ble etablert.

- Kan forklare en del

I studien viser forskerne at cirka 6 prosent av setefødslene kan knyttes til at foreldrene selv ble født i seteleie. Studien omfatter 387 555 foreldre og deres førstefødte barn.

- Vi mener at gener kan forklare en del av setefødslene som finner sted. Men andre vil komme i seteleie eksempelvis fordi de er født alt for tidlig, sier Nordtveit.

For tidlig fødsel, misdannelser og lav fødselsvekt er fra før kjente risikofaktorer som assosieres med setefødsel, men disse forklarer bare rundt én av syv slike fødsler.

- For å presisere: det er ingen automatikk i at hvis mor eller far var i sete, så vil barnet deres bli forløst på den måten. Men gener spiller defintivt en rolle i en del tilfeller, opplyser Nordtveit.

Det store flertallet av babyer fødes med hodet først, noe som er den sikreste og mest naturlige posisjonen for dem. Færre enn én av 20 kommer ut motsatt vei - i form av setefødsel.

Også risiko for barn nummer to

Bergensforskerne fant altså ut at risikoen er mer enn dobbelt så stor for setefødsel for førstegangsfødende, hvis en eller begge foreldrene også hadde kommet til verden på denne måten etter et fullendt svangerskap.

Risikoen er like stor enten det er mannen eller kvinnen som ble født på denne måten.

At effekten via far er viktig, ble bekreftet ved at forskerne studerte de 35 056 mennene som hadde fått barn med to forskjellige kvinner.

Dersom fars første barn ble født i seteleie var det 50 prosent større risiko for at det andre barnet også kom i seteleie, opplyser Nordtveit.

Vite om foreldrenes eget leie

Forskerne antyder videre at gener som predisponerer for setefødsel, blir overført til fosteret, som igjen forsterker risikoen for at forløsningen ender med setefødsel.

Foreldre som var forløst ved setefødsel, og som samtidig var premature, hadde derimot ingen økt fare for at deres baby ble førløst på denne måten. Her så den tidlige fødselen ut til å være viktigere enn genetiske faktorer for om det ble setefødsel.

Slike fødsler utgjør en klart større risiko for babyen, ved at den nye verdensborgeren eksempelvis blir mer utsatt for pustevansker ved selve forløsningen - eller i verste fall å dø.

En betydelig del av seteleiene oppdages ikke før barnet er på vei ut. Det kan derfor være av betydning å vite om foreldrenes eget leie ved fødsel, for å være ekstra observant i disse tilfellene, mener forskerne videre.

Referanse:

Tone Irene Nordtveit, Kari Klungsoyr Melve, Susanne Albrechtsen, Rolv Skjærven. Maternal and paternal contribution to intergenerational recurrence of breech delivery: population based cohort study. British Medcial Journal, nettutgaven 27. mars 2008. BMJ, doi:10.1136/bmj.39505.436539.BE

Powered by Labrador CMS