De mest mottakelige barna vil ta med seg situasjonen i hjemmet til skolen på godt og vondt. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
De mest mottakelige barna vil ta med seg situasjonen i hjemmet til skolen på godt og vondt. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Forholdet til læreren blir påvirket av miljøet hjemme

Men det gjelder ikke alle barn. Genetikk kan forklare hvorfor.

Publisert

Noen barn er mer mottakelige for endringer enn andre.

– Når situasjonen endrer seg hjemme for disse barna, endres forholdet til læreren også, sier forsker Beate W. Hygen ved NTNU.

Det betyr at når det går bra hjemme og i forholdet til foreldrene, går det godt i forholdet mellom barnet og læreren også. Men tilsvarende blir forholdet mellom barn og lærer verre når det blir vanskeligere hjemme.

Genetisk forklaring

– Noen barn ser ut til å suge til seg miljøfaktorer hjemme. Mens for andre barn har ikke forholdene hjemme så mye å si, sier Hygen.

Forklaringen kan til dels være genetisk. Hygen har skrevet en fersk vitenskapelig artikkel der hun forsøker å finne svar på om bestemte miljøfaktorer påvirker barnas sosiale utvikling ulikt avhengig av hva slags genvarianter barnet har.

– Vi finner en sammenheng mellom hvor mottakelige barna er og ulikheter i et gen som regulerer hvordan vi påvirkes av hormonet oksytocin, forklarer Hygen.

Oksytocin er ganske kjent, selv utenfor forskerkretser. Det kalles ofte kosehormonet fordi det blant annet utløses når vi er sammen med noen vi er glad i, som en kjæreste eller et barn. Men det kan like gjerne bli utløst når et forhold tilsynelatende står i fare, så kallenavnet er ikke helt riktig.

Utskilling av oksytocin, hvor mye vi har av det i hjernen og hvordan vi blir påvirket av det, spiller en betydelig rolle i forholdet mellom mennesker, hvordan vi omgås hverandre og hvordan vi engasjerer oss i andre.

Stipendiat Beate W. Hygen ved NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi. (Foto: Privat)
Stipendiat Beate W. Hygen ved NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi. (Foto: Privat)

Tar med seg forholdene

Det er altså genetiske ulikheter i oss som bestemmer hvordan vi blir påvirket av oksytocin. Dette kan igjen gi ulikheter i måten vi forholder oss til hverandre på. Biologien avgjør i stor grad hvordan vi oppfører oss, men denne studien viser at dette skjer i et samspill med omgivelsene.

Tidligere undersøkelser som har tatt for seg forhold i hjemmet kontra forhold på skolen, har oftest først og fremst sett på foreldrenes situasjon. Her finner forskerne forklaringer med et annet utgangspunkt, nemlig sosiale læringsmodeller:

– Hvis det bare er kjeft og negativitet hjemme, kan enkelte barn ta disse erfaringene med seg inn i andre relasjoner, slik som for eksempel med lærerne, oppsummerer Hygen.

Men forskerne i denne undersøkelsen tar utgangspunkt i barnet selv. Hvor mottakelig er barnet for miljøfaktorer?

– De mest mottakelige barna vil ta med seg situasjonen i hjemmet til skolen på godt og vondt, forklarer Hygen.

Forskerne i Norge undersøkte 652 barn i to aldersgrupper, fire til seks år og seks til åtte år. Dette er del av den store langtidsstudien Tidlig trygg i Trondheim. Denne undersøkelsen går i detalj i forholdene i hjemmet og skal identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykososial utvikling og utvikling av psykiske helseplager hos barn.

I tillegg spurte forskerne barnas lærere hvordan de vurderte forholdet mellom seg og barna. I dette siste punktet ligger mulige feilkilder.

Ikke samme resultat i USA

De norske forskerne samarbeidet med amerikanske forskere som gjennomførte samme analyse der. Amerikanerne tok for seg 559 barn ulike steder i USA. De fant ikke den samme sammenhengen.

Hygen mener hun er på sporet av hvorfor de norske og de amerikanske forskerne får ulike svar.

– I USA er stabiliteten i forholdet mellom lærer og barn ofte ikke det samme i denne aldersgruppen.

Norske barn i aldersgruppen seks til åtte år har ofte den samme læreren gjennom flere år. I USA bytter de oftere lærere, og en endring i forholdet til læreren over tid kan derfor komme av et bytte av lærer, ikke nødvendigvis en bedring eller forverring av forholdet til den samme læreren.

– Det er altså mer usikkert om vi fanger opp slik bedring eller forverring i USA, og det kan i sin tur forklare hvorfor vi ikke fanger opp effekten av endringer i foreldre-barn-forholdet, sier Hygen.

Samtidig antar forskerne at kvaliteten på lærerne varierer mye mer i USA enn i Norge, siden finansieringen av skolesystemet varierer mellom statene. Større sosiale ulikheter i USA, som også kan påvirke forhold mellom lærer og barn, kan dessuten påvirke resultatene derfra.

Referanse:

Beate W. Hygen m.fl: Change in Parenting, Change in Student–Teacher Relationships, and Oxytocin Receptor Gene (OXTR): Testing a Gene-×-Environment (G×E) Hypothesis in Two Samples. Developmental Psychology. Mai 2017 Sammendrag