Bestemte genvarianter for høy BMI kan påvirke om vi får astma, konkluderer danske forskere. (Foto: Lipik Stock Media / Shutterstock / NTB scanpix)

Genetisk anlegg for overvekt øker risiko for astma

Visse tilfeller av astma kan unngås hvis vi holder oss slanke.

Astmarisiko stiger svakt

Studien viser at genetisk anlegg for overvekt øker risikoen for astma med om lag 7 prosent for hvert poeng man stiger i BMI.

En stigning på 1 poeng svarer til at en person på 1,70 meter og 70 kilo legger på seg 2,5 kilo. Samtidig reduserer genene lungefunksjonen med 9–16 milliliter for hver stigning på 1 poeng i BMI.

7 prosent stigning i risiko er faktisk ikke voldsomt mye, men Tea Skaaby gjør oppmerksom på at når opp mot 300 000 dansker har astma, og når BMI på samfunnsplan blir høyere og høyere, så vil selv en liten økt risiko antagelig innebære at en del mennesker på landsplan kan bli rammet av astma på grunn av overvekt.

Finansiering og data

Forskningsprosjektet er støttet av Lundbeckfondet, Harboefonden, A.P. Møllerfonden, Aase og Einar Danielsens Fond og Weimanns Legat. Forskerne opplyser ikke om noen interessekonflikter.

Studien bygger på data fra i alt 500 000 personer, samlet inn i syv europeiske studier i Danmark, Tyskland og Storbritannia. Opplysninger om relevante SNP-er for 162 000 mennesker har blitt brukt. Mesteparten av data stammer fra den kjempestore UK Biobank.

Slik kan genvarianter lure forskerne

Lasse Folkersen gir et tenkt eksempel:

Hvis en genvariant også endret størrelsen på spiserøret, kunne det være den fysiske endringen som gjorde folk tykke i stedet for genvarianten i seg selv. Det ville være en stor feilkilde i en studie basert på mendelsk randomisering.

Utløser astma overvekt?

Forskerne kan ut fra studien ikke avgjøre om astma også utløser overvekt. De kan bare konstatere at overvekt utløser astma.

Studien viser for øvrig at overvekt neppe påvirker risikoen for høysnue eller allergi.

Det har lenge vært en diskusjon om høna og egget: Blir man overvektig fordi man har fått astma (og derfor sitter mer stille og legger mer på seg), eller får man astma fordi man har blitt overvektig (og derfor beveger seg mindre og får problemer med lungene)?

Nå kommer genetikere med et innspill til debatten. Det ser ut til at hvis man er genetisk disponert for høy BMI, er det også høyere risiko for å få astma og problemer med å trekke pusten.

– Vi viser at personer med anlegg for overvekt, oftere utvikler astma og har lavere lungefunksjon. Det ser derfor ut til at det er viktig å holde en normal vekt for å forebygge astma, sier Tea Skaaby, seniorforsker ved det danske Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed, Region Hovedstaden, og hovedforsker bak den nye studien.

Den anbefalingen støtter Astma-Allergi Danmark.

– Det er viktig å unngå overvekt – både hvis man vil forebygge astma og hvis man allerede har fått det. Det gjør det lettere å leve med astma, enten det er på grunn av overvekt eller av andre årsaker, sier rådgivningssjef Betina Hjorth.

Naturens eget eksperiment

I den nye studien, publisert i tidsskriftet Allergy, har forskerne brukt mendelsk randomisering.

Metoden er oppkalt etter genetikkens far, Gregor Mendel. Den tar utgangspunkt i at alle mennesker er født med et genom – en arvemasse – som er satt sammen av tilfeldig utvalgte kopier av genvarianter fra far og mor.

Hvert menneskes genom bygger dermed på tilfeldighet. Det er det forskerne utnytter i mendelsk randomisering.

Genomet ditt ble sammen tilfeldig da du ble unnfanget, og det samme gjelder genomet til din far og mor, bestemor og bestefar … og så videre. (Foto: Andrii Zastrozhnov / Shutterstock / NTB scanpix)

Den tilfeldige tildelingen av gener fra naturens side kan sammenlignes med når man i et vitenskapelig forsøk deler pasienter i to grupper, der den ene gruppen får én type medisiner, og den andre typen får virkningsløst placebo. Det gjør det mulig å måle effekten av medisiner.

Med mendelsk randomisering er det mulig å undersøke hva som skjer hos folk med spesielle genvarianter.

Genanalyser svarer til å gjennomføre «enormt forsøk»

Mendelsk randomisering gjør det mulig å sammenligne tusenvis av mennesker ut fra gen-analyser, uten at de først må gjennomgå andre kompliserte målinger eller gjennomføre lange forsøksperioder.

Det forklarer Lasse Folkersen, som arbeider med mendelsk randomisering ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), men ikke har vært del av den nye studien.

– Når forskerne fokuserer på folk med de sterkeste genetisk anlegg for høy BMI, svarer det til at de har gjennomført et enormt forsøk der de har sagt til en masse mennesker at de skal legge på seg, og en masse andre at de skal gå ned i vekt, slik at de kan sammenlignes, forteller Folkersen.

– Forskjellen er bare at disse menneskene finnes naturlig, og fordi forskerne har brukt store databaser over genetiske varianter, har de over 150 000 mennesker å sammenligne. Dermed kan man med mendelsk randomisering etablere årsakssammenhenger i et stort materiale og ikke bare finne tilfeldige sammenfall, forklarer Folkersen, som er forsker ved DTU Bioinformatiks Institut for Bio- og Sundhedsinformatik.

– Gjør man det skikkelig, er det kanskje den eneste teknikken som kan si noe om årsakssammenhenger, bortsett fra forsøk på mennesker, som kan være umulige å sette opp, legger til han.

Les mer om når man kan konkludere en sikker sammenheng i artikkelen Korrelation eller kausalitet: Når er det en årsakssammenheng?

– Medelsk randomisering er ikke «skuddsikker»

Lasse Folkersen understreker at man aldri kan være 100 prosent sikker på resultatet av mendelsk randomisering.

Ulempen er nemlig at genvarianter med ukjente funksjoner påvirke resultatet.

Har man ikke alle viktige genvarianter, blir grunnlaget for konklusjonen svekket.

– Det er ikke en skuddsikker teknikk, påpeker Folkersen.

Solid studie

En genvariant er i seg selv ingen garanti for at man utvikler et spesielt karaktertrekk. Forskerne har de siste årene fått øynene opp for at gener skrus av og på alt etter omgivelsene. Les om epigenetikk i en annen artikkel. (Foto: EvgeniiAnd / Shutterstock / NTB scanpix)

Folkersen har imidlertid lest den nye studien og mener at forskerne har gjort alt de kunne gjøre:

Forskerne har tatt med 26 genvarianter, såkalte SNP-er.

– Det ville selvfølgelig være fint å kunne gjøre noen tykke og noen tynne og så se hvem som fikk mest astma etter 10 år. Men det er naturligvis umulig, sier Folkersen.

– Da er mendelsk randomisering den beste erstatningen. Denne forskningen viser altså at det er lurt å holde en normal vekt for å unngå astma», sier han.

– Vanskelig å bruke resultatet i praksis

Likevel er det vanskelig å si så mye om hvordan resultatene kan brukes i praksis. Det mener Jakob Stokholm, som forsker på årsakene til astma ved Dansk BørneAstma Center.

– Det vil være interessant hvis vi kan vise at høy BMI som kommer først. Det er et skritt på veien til å forstå astma bedre, og små brikker i puslespillet er viktige, sier Stokholm, som er postdoktor i Dansk BørneAstma Centers forskningsenhet, COPSAC.

– Men vi visste fra før at høyere BMI henger sammen med høyere risiko for astma. Så det er ikke revolusjonerende for praktisk behandling, sier han.

– Mendelsk randomisering vil bli mer konkret

Tea Skaaby påpeker at arbeidet med mendelsk randomisering for tiden handler mest om å få en grunnleggende forståelse av sammenhenger mellom genetiske variasjoner og sykdommer eller lidelser.

– Det vil gi mer konkrete resultater når vi kjenner de grunnleggende mekanismene, sier hun.

Du kan lese mer om metoden i artikkelen Mendelsk randomisering: Ny metode er forskernes «vises sten».  

Referanse:

T. Skaaby mfl: «Estimating the causal effect of body mass index on hay fever, asthma and lung function using Mendelian randomization». Allergy (2017). doi: 10.1111/all. 13242

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS