Det er for dyrt å lagre alle frø i en frøbank. Derfor har forskere funnet tilbake til skogsområder der det står graner med særlig gode gener, såkalte plusstrær.

Nå skal forskere og skogeiere sammen sikre dette unike genmaterialet på stedet.

– I framtida kan det bli aktuelt å foredle trær som innehar andre egenskaper enn de vi foredler på i dag, forteller Kjersti Bakkebø Fjellstad, seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Hun forklarer at klimaendringer, sykdomsutbrudd eller andre uforutsette hendelser kan påvirke arveegenskapene.

Ved å ta vare på grantrær med de riktige genene i dag, så kan arvemateriale bli brukt til å foredle norsk skog om femti til hundre år, eller kanskje enda lenger fram i tid.

Tar vare på genetisk variasjon og kunnskap

Til nå er åtte deler av ulike skoger på Østlandet sikret for fremtiden i såkalte bevaringsbestander, små plantefelt med trær fra kjent frømateriale.

Det vil si at forskerne har god informasjon om den genetiske variasjonen i denne delen av skogen.

– For at genene skal kunne komme til nytte senere, må variasjonen tas vare på nå, påpeker Fjellstad.

Skogplanteforedlingen i Norge har til nå lagret frø fra disse unike grantrærne i Skogfrøverkets klonsamlinger, en kostbar metode som nå fases ut.

Fjellstad forklarer at målet har vært å ta vare på den genetiske variasjonen på en enklere måte. Nå står alt til naturlig bevaring i skogen, sikret gjennom langsiktige avtaler med skogeiere.

Plantefeltene vil være utsatt for vanlig skogskjøtsel og naturlig seleksjon, og skogeier står fritt til å utøve skogbruksfaglig skjønn.

Engasjerte skogeiere bidrar

Bevaringsprosjektet er et samarbeid mellom Glommen Skog, Mjøsen Skog, Skogfrøverket, Fylkesmannen i Hedmark og Norsk genressurssenter/NIBIO.

Så langt er det signert avtaler med skogeierne om å bevare åtte skogsområder.

– Vi har fått med oss engasjerte og interesserte skogeiere. De bryr seg om hva som vokser i skogen deres, og de vil bidra til økt vekst i neste generasjon, sier Fjellstad.

Hun forklarer at de i starten hadde et ganske godt bilde av hvilke frø de ønsket å ta vare på i gjennom prosjektet.

Utfordringen var å finne tilbake til de riktige plantefeltene i skogen.

Mangler informasjon om genetisk opprinnelse

Mye av grovarbeidet med å finne de rette plantefeltene ute i skogen er gjort av Jo Petter Grindstad i Glommen Skog.

Det har vært litt av en detektivoppgave.

– Ideelt sett skulle vi hatt full kontroll på hvilket plantemateriale som vokser i skogene våre, men slik er det dessverre ikke. Alle småplanter som blir kjøpt fra norske planteskoler er merket med et referansenummer som helt konkret angir hvilket frø de kommer fra. Dette nummeret blir dessverre ikke tatt godt nok vare på, og informasjonen om bestandene blir borte med tida, sier han.

Det har vært spesielt vanskelig å finne bestand som er eldre enn 15 år.

Også prosjektleder Fjellstad bekrefter at rutinene for å ta vare på informasjon om hva som plantes ut i den norske skogen bør bli bedre.

Behov for oversikt i skogen

Hun forklarer at det er viktig at skogeiere tar vare på informasjon om hvilket genetisk materiale som plantes ut i skogen.

Informasjon om frø forteller mye om det totale genetiske materialet i skogen.

Slik informasjon bør følge plantene fra frøet blir produsert til trærne blir plantet ut i skogen, og gjennom hele skogens livsløp fram til hogst.

Med en slik oversikt blir det enkelt å ta stilling til hvilke bestander som bør tas vare på og hvilke man kan forske videre på.

– For at vi skal kunne ha best mulig oversikt over hva som plantes, kunne følge med på bestandene over tid og for å få enda bedre informasjon om klimatilpasset materiale, er det viktig at referansenummeret tas vare på – til beste for framtidsskogen, forklarer hun.

Fjellstad etterlyser et system i landbruksforvaltningen som sikrer en god oversikt gjennom hele livsløpet til skogen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Les også denne saken fra NIBIO

Norsk skog vokser som aldri før

Skogens årlige tilvekst er doblet siden 1920-tallet. Nå har Norge en samlet tømmerverdi på over 220 milliarder kroner.