– Malaria er den infeksjonssykdommen som dreper flest mennesker årlig, sier professor i medisin, Bernt Lindtjørn.

Han jobber ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og har viet mange år av livet sitt på å forske på sykdommen, som i dag hovedsakelig er utbredt i subtropiske strøk og særlig i afrikanske land.

Han forteller at kampen mot malaria på mange vis har vært en suksesshistorie. På 60-tallet var sykdommen så å si utryddet, men politisk uro, samt utvikling av resistens mot medisin og sprøytemidler har gjort at sykdommen igjen har fått et kraftig oppsving. Fra 2017 til i dag har det på verdensbasis vært en økning i antall malariatilfeller, skriver dagbladet.no.

I kampen mot sykdommen, så har bruk av myggnett og insektmidler stått sentralt, i tillegg til utvikling av nye medisiner. Det Lindtjørn og hans kolleger har forsket på, er nettopp forebygging.

I en ny studie har professoren, sammen med kolleger fra Etiopiske universitet, sett på effekten av å kombinere myggnett og sprøytemidler.

Andre tiltak nødvendig

I alt undersøkte forskningsgruppen over 6000 husstander, med om lag 35 000 personer. Husstandene ble fordelt på fire grupper: en hvor huset ble sprayet med insektspray, en hvor kun myggnetting ble brukt, en hvor myggnett og spray ble brukt i kombinasjon, samt en kontrollgruppe.

Tilfeldighetene ville det til at i perioden undersøkelsene ble gjort var området i tørkeperiode, noe som medførte at det ble mindre malariamygg. Dette ga forskerne en unik mulighet til å undersøke om disse tiltakene også ville være effektive i områder med lav forekomst av sykdommen.

– Det viste seg at under slike forhold, så ga verken bruk av insektnett, myggspray eller en kombinasjon av tiltakene noe redusert risiko for å få malaria, sier Lindtjørn.

Forskning som kan endre retningslinjer

Det har vært gjort noe forskning på bruken effekten av myggnett og insektspray tidligere, men funnene har vært sprikende. Det har heller ikke blitt gjennomført en så stor studie.

– Dette er den første store studien som viser at tiltakene har ingen effekt på steder der malaria ikke er veldig utbredt, noe som innebærer at myggnetting og insektsspray i huset i seg selv ikke nok til å utrydde sykdommen, sier Lindtjørn.

Han mener at dette er kunnskap som kan være med på å endre eksisterende retningslinjer.

Andre tiltak er nødvendig

Ifølge professoren er årsaken til at tiltakene ikke er så effektive sammensatte:

– Mange blir bitt når de er utendørs, det vil si før de legger seg. Da hjelper ikke myggnetting og spraying av hus stort, forklarer Lindtjørn.

Han mener at det er nødvendig å se på andre mulige tiltak. Å sette opp feller for mygg utendørs, eller å sprøyte uteområder, kan være nødvendig. Amerikanske militære har for eksempel insekticider i klær. Problemet er at mange av disse tiltakene rett og slett er for kompliserte, eller for dyre. Finansieringen mangler.

– Tiltakene er betydelig dyrere enn insektnett og insektspray, og gir ikke like stor effekt per dollar, sier forskeren.

Forskeren mener selv at nøkkelen til å løse malariaproblemet er å lage gode hus, hus uten små hulrom som myggen kan trenge igjennom og hus som gir beboerne lyst til å oppholde seg innendørs på kveldstid når myggen er mest aktiv.

Referanse:

Eskindir, L. m.fl: Long-lasting insecticidal nets and indoor residual spraying may not be sufficient to eliminate malaria in a low malaria incidence area: results from a cluster randomized controlled trial in Ethiopia. Malaria Journal. (2019)

Studien er støttet av Norges forskningsråd.