Nærmere 300 personer har sendt inn støvprøver fra egen bolig. Forskerne Eva Lena Fjeld Estensmo og Pedro M. Martin-Sanchez ved Institutt for biovitenskap på Universitet i Oslo har analysert disse prøvene ved hjelp av avanserte DNA-metoder.

Analysene viser et forbløffende stort mangfold av sopparter innendørs.

– Det er interessant at vi finner DNA-rester etter flere sopparter inne i huset enn på utsiden. Årsaken er antakelig at soppfloraen innendørs har sine kilder både inne i huset og utenfra, forklarer Estensmo.

Ikke kantareller

Det er ikke kantareller og steinsopp og andre storsopper det er snakk om i dette prosjektet, men isteden ørsmå, ofte mikroskopiske sopper som utgjør en vesentlig del av støvet i huset ditt.

Men forskerne finner også DNA fra store sopper i støvprøvene.

– Sporer fra sopper utendørs kan fraktes med vinden over lange avstander og blåse inn gjennom åpne vinduer og dører eller følge med inn på klærne dine – eller i soppkurven – når at du har vært på tur i skogen. Men disse støvprøvene ble samlet inn i mai, og da er det jo ikke mye kantarell i skogen, forteller Estensmo.

Beboerne preger soppfloraen

I tillegg til DNA fra slike langveisfarende soppsporer viser analysene at husstøvet inneholder DNA fra sopper som rett og slett holder til innendørs.

Folkene som bor i huset setter nemlig et tydelig preg på den innendørs soppfloraen, ikke minst når de lager mat.

– Vi finner blant annet DNA fra gjærsopper i slekten Saccharomyces i mange av prøvene. Dette er jo sopparter som er assosiert med brødbaking og fermentering. I tillegg er det noen Saccharomyces-arter som lever utendørs.

– Vi finner også spor etter en del muggsopper som typisk vokser på mat. Det er også mange som tar med seg sopp utenfra for å spise, tørke eller bruke sopp til farging av garn, og det kan sette spor etter seg, forteller Estensmo.

Forskerne fant også DNA fra mikroskopiske sopper som vokser på menneskers hud eller i pelsen hos kjæledyrene våre.

De fant flere arter i soppslekten Malassezia, som vokser naturlig på hud, men som også kan forårsake blant annet flass, seboreisk eksem og andre hudsykdommer.

De fant også hudlevende eller infeksjonsutløsende sopper fra blant annet slektene Candida og Rhodotorula.

Mest harmløse sopper

Analysene viser at noen av de vanligste soppene innendørs tilhører slektene Penicillium, Aspergillus og Cladosporium.

Disse soppene kan assosieres med allergier, men er i de fleste tilfeller harmløse.

Penicillium finner man for øvrig også blant annet på de mange blåmuggost-typene som finnes i handelen.

Når forskerne legger sammen alle disse soppartene, blir resultatet altså at antallet arter innendørs er større enn utendørs.

– Det er ikke helt uvanlig at folk som tror de er allergiske mot pollen, egentlig er allergiske mot muggsopp som for eksempel Cladosporium og Alternaria, som gjerne vokser på planter eller i jord. Disse har sporer som kan spres med luften, på lik linje med pollen.

– Dette er årsaken til at tester for sesongbasert allergi innebærer at du blir testet for reaksjoner på både pollen og muggsopp, fordi de kan forårsake de samme symptomene, forklarer Estensmo.

Forbløffende artsmangfold

Artsmangfold sier forskerne. Da tenker mange kanskje på tropiske regnskoger eller andre viktige naturtyper.

Men støvprøvene viser altså at det finnes et stort artsmangfold også inne i norske boliger. Forskerne har faktisk funnet DNA-spor etter gjennomsnittlig hele 270 sopp-arter inne i norske boliger.

Den «reneste» støvprøven inneholdt DNA fra bare sju sopparter, mens støvprøven i den andre enden av skalaen var hjem for hele 867 arter.

Til sammen fant forskerne hele 7110 ulike sopparter i boligene som er blitt undersøkt. Det er svært krevende å se visuelle forskjeller på sopp eller soppsporer fra så mange arter, og det er grunnen til at forskerne isteden har brukt en teknikk som heter DNA-strekkoding (se faktaboksen).

– Vi fant gjennomsnittlig bare to nanogram DNA i hver av de støvprøvene som ble analysert. Det høres jo ikke mye ut, derfor er det ganske morsomt at vi har funnet spor etter så mange arter i så små prøver. Det viser at metodene våre er ganske følsomme, kommenterer Estensmo.

Folk flest hjelper forskningen

I dette prosjektet har forskerne invitert frivillige til folkeforskning. Det innebærer at folk flest kan delta, for eksempel med innsamling av data.

De 271 som meldte seg, fikk tilsendt tre bomullspinner og en spesialutviklet tape. Med bomullspinnene tok de støvprøver fra høytliggende steder – som toppen av dørkarmene i stua, på badet og ved inngangen, mens tapen ble brukt til å ta en mer generell støvprøve.

Folkeforskerne sendte deretter inn prøvene sammen med opplysninger om boligen og dens beliggenhet, beboerne, eventuelle kjæledyr og andre fakta.

Forskerne fikk inn 812 støvprøver fra tre ulike rom i 271 hus spredd over store deler av fastlands-Norge, samt to prøver fra Svalbard.

Ganske rent i norske hjem

Selv om DNA-analysene viser et forbløffende artsmangfold, understreker Estensmo at de fleste av disse støvprøvene kommer fra hus som egentlig er ganske rene.

– Dessuten er det ikke noe mål i seg selv å bo i et miljø som er altfor rent. Vi har jo et immunforsvar som bør trenes opp til å håndtere ufarlige mikroorganismer. Da er det en fordel at vi har litt artsmangfold i hjemmene våre, påpeker hun.

Dessuten har forskerne stort sett funnet ufarlige sopper i dette prosjektet.

– Men det finnes også sopper som kan ødelegge både hus og helse. Vi mener derfor at det er viktig å vite mer om hva slags sopp som finnes i norske hus.

Forskerne har funnet store forskjeller mellom soppfloraen på dørkarmer inne i huset og på toppen av inngangsdøra, men Estensmo er overrasket over at støvprøvene fra badet og stua er ganske like.

Man kunne ellers trodd at det var mer av for eksempel muggsopp i det fuktige miljøet på badet, men slik er det altså ikke.

– De forskjellene vi har funnet innendørs, har mer å gjøre med hvem som bor i huset enn hvilket rom det er snakk om. Vi har også funnet regionale forskjeller mellom soppfloraen i hus for eksempel i et fuktig kystklima sammenliknet med husene i et tørrere innlandsklima, forteller hun.

Norske kvinner bor ikke renere

En morsom hypotese basert på studier fra andre land går ut på at det er andre sopper og bakterier i husstander hvor det bor kvinner og at boliger med kvinner generelt er renere.

– Men vi har ikke funnet noen signifikante forskjeller som bekrefter dette. Vi ser heller ikke noen signifikant effekt av at folk har husdyr. Men vi ser en klar effekt i at artsmangfoldet øker i hus der det bor flere mennesker og mange barn, forteller hun.

Eva Lena Fjeld Estensmo arbeider nå med flere vitenskapelige rapporter fra prosjektet Sopp i hus.

I løpet av høsten 2020 skal forskerne blant annet se nærmere på hus med soppskader, for eksempel i kjelleren eller på badet, for å undersøke om sporene fra disse soppene sprer seg til andre rom i huset.

– Vi har også undersøkt et antall barnehager som er spredt over hele Norge, i tillegg til at vi har samlet inn støvprøver gjennom et helt år fra to barnehager i nærheten av Blindern i Oslo.

– Når disse undersøkelsene er ferdig, kan vi kanskje si noe om hvor sunt inneklimaet er i barnehagene sammenlignet med et vanlig hjem, sier hun.

Referanse:

Pedro M. Martin-Sanchez mfl.: Analyzing indoor mycobiomes through a large-scale citizen science study of houses from Norway. Research Square, 2020. DOI:10.21203/rs.3.rs-40337/v1

Forsker på sopp i hus

Eva Lena Fjeld Estensmo er doktorgradsstipendiat ved UiOs Institutt for biovitenskap og tilknyttet forskergruppen Oslo Mycology Group, som ledes av professor Håvard Kauserud og førsteamanuensis Inger Skrede.

Forskerne samarbeider med bedriften Mycoteam, som er eksperter på bygningsbiologiske skader og inneklimarelaterte problemstillinger.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.