Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle hunderaser - fra den knøttlille Chihuahaen som lever i dyre håndvesker, til den gigantiske St. Bernard som kan veie opp mot 120 kilo - stammer fra ulven.
Til nå har man ikke helt greid å forstå hvordan ulven endte opp som menneskets beste venn, men verdens største hundestudie antyder at det ikke var kos eller vakthold, men hundekjøttet som gjorde at vi begynte å ale den opp.
- Alle hunder har ett felles utgangspunkt, og dette har vi nå sted- og tidfestet, sier Peter Savolainen, som ledet studien, til forskning.no.
Forskere fra Kungliga Tekniske Høgskolan i Stockholm har testet det mitokondrielle arvestoffet hos hunder i ulike deler av verden og funnet ut at det ser ut som om alle er i slekt.
Mitokondrien er en del av cellen som inneholder sitt eget arvestoff (mtDNA). Dette arvestoffet nedarves bare fra mor til barn. Det gjør det mulig å følge morslinjene tilbake i tid.
De svenske forskerne mener analysen deres beviser at alle dagens hunder stammer fra temming av ulv et sted sør i Kina for under 16 300 år siden.
- Dette er en del av verden hvor det aldri har vært tabu å spise hund, og tanken om at den kan ha blitt temmet for å bli brukt som mat kommer egentlig av seg selv, sier Savolainen.
Spredde seg som vakt- og trekkhund
Han mener at menneskene etter hvert begynte å fange og ale opp ulv for å spise dem, men legger til at hundens spredning til alle verdens kontinenter også skyldes at de ble brukt til å dra sleder og holde vakt.
- Det interessante er at nå som vi har identifisert stedet og tidspunktet for når hunden ble temmet, så kan arkeologer begynne å grave og se om de finner noen spor, avslutter han.
De tidligste arkeologiske hundefunnene til nå viser at mennesker i Sør-Øst Asia bodde sammen med hunder allerede for 11 500 år siden. I Europa skjedde det først for 10 000 år siden og i USA er det funnet bevis for hundehold for 8100 år siden.