I tidlig middelalder var hvalross-elfenben en ettertraktet vare, og vikingene var hele Europas leverandør.

Nå viser ny forskning at vikingene måtte seile langt for å få tak i det verdifulle materialet.

Over halvparten var fra dette området

I en ny studie publisert i tidsskriftet Science Advances har forskere fra blant annet Københavns Universitet analysert DNA fra deler av hvalrosskranier som er funnet ved utgravninger i Grønland og Canada.

På den måten kunne forskerne lage et nøyaktig genetisk kart som viser hvor de forskjellige hvalrossbestandene levde i vikingtiden. De brukte deretter det genetiske kartet til å sammenligne med DNA fra hvalross-elfenben og knokler som er funnet i Europa. 

På den måten kunne de spore nøyaktig hvilke arktiske jaktmarker elfenbenet var hentet fra.

– Det viste seg at over halvparten av alt hvalross-elfenben som er funnet i Europa, er fra Nordvandet – akkurat der Grønland og Canada møtes, forteller Morten Tange Olsen, som er lektor ved Københavns Universitet og medforfatter på den nye studien.

– Vikingene har altså vært hyppige gjester i dette barske og avsidesliggende området. Vi har lenge visst at vikingene bosatte seg sør i Grønland, men vi kan nå si at de faktisk har reist enda høyere opp, sier han til Videnskab.dk.

– Det er seks tusen kilometer fra Europa. Det understreker bare hvor langt vikingene bredte seg ut.

To folk møttes i Arktis

Den nye studien forteller også en historie om to folkeslag som møttes, fortsetter lektoren.

Thule-inuittene bodde nemlig i dette området på vikingenes tid. Analyser av hvalross-kranier fra deres boplasser viser at vikingene og inuittene må ha jaktet på de samme hvalross-bestandene.

– Vikingene og Thule-inuittene har sannsynligvis vært i kontakt og kanskje til og med handlet med hverandre, sier Olsen.

Det har tidligere vært funnet tegn på at vikingene – også kalt nordboere – har vært i Nordvest-Grønland. Men det har vært usikkert hvor ofte og hvor mange vikinger som dro dit, fortsetter lektoren:

– At det er så mye hvalross-elfenben i Europa som stammer fra nettopp dette området, tyder på at besøkene har vært mange, sier Olsen.

– Det er spennende, for i så fall vil det være første gang de to folkeslagene har hatt kontakt siden deres forfedre utvandret fra Afrika, forklarer han.

– Inuittene stammer fra dem som dro fra Afrika mot Asia og vikingene fra dem som dro nordover mot Europa. Mange tusen år senere har de så møttes i Grønland.

Vikingtiden ble en global handelsperiode

Den nye studien viser igjen at vikingtiden var en periode da verden ble bundet tettere sammen gjennom handel. Det mener Kasper H. Andersen, som forsker på vikingtiden ved Moesgaard Museum og som har lest studien for den danske nettavisen Videnskab.dk.

Elfenbenhandelen kunne bare strekke seg så langt fordi det på denne tiden utviklet seg et stort handelsnettverk. Det var ikke minst takket være vikingenes fantastiske skipsteknologi, som kunne frakte de tunge støttennene over Grønlandshavet, legger han til.

– Vikingene fra Grønland fraktet elfenben til Island og Norge. Via Skandinavia ble det kostbare materialet eksportert videre ned gjennom Europa ut i fjerne avkroker av den kjente verden. Noen ganger nådde varene til og med så langt som til Asia, forteller vikingforskeren.

– Studien bekrefter langt på vei noe vi allerede visste: At det var vikingene som etablerte handelen med hvalross-elfenben. Den fortsatte også lenge etter at vikingtiden var over, sier Andersen.

Senere ble kirken en av de største kjøperne av hvalrosstenner, som kunne brukes til å lage kors og andre religiøse symboler.

For eksempel er Gunhildkorset, som ble laget for den danske kongefamilien på 1100-tallet, utskåret av hvalross-elfenben, forteller han.

Mennesker påvirket naturen tidlig 

– Studien gir innsikt i vikingenes reiser og viser hvor dyktige de var som sjøfarere og handelsfolk, sier Morten Tange Olsen.

– Samtidig gir det oss et perspektiv på den rovdriften vi i dag begår på de marine ressursene og som vår studie understreker at foregikk allerede da, sier lektoren og utdyper:

– Vikingene som jaktet på de nordvest-grønlandske hvalrossene, flyttet nemlig først til Grønland etter at de hadde utryddet hvalross-populasjonene i Nord-Norge og deretter på Island, forteller Olsen.

– Det viser bare at menneskets påvirkning av naturen startet svært tidlig, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan lese den danske originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hva spiste vikingene?

Nå vet vi hvem
vikingene fikk barn med

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev