De har foreløpig bare fjernet gen-årsaken til Fragilt X syndrom i hjerneceller i et laboratorium, men forskerne skal teste teknikken sin videre på mus. (Illustrasjon: Shutterstock/ NTB scanpix)
De har foreløpig bare fjernet gen-årsaken til Fragilt X syndrom i hjerneceller i et laboratorium, men forskerne skal teste teknikken sin videre på mus. (Illustrasjon: Shutterstock/ NTB scanpix)

Forskere har gen-redigert bort årsaken til arvelig utviklingshemning

Forskere skal ha klart reparere den genetiske årsaken til den vanligste arvelige utviklingshemningen, fragilt X syndrom – i menneskelige hjerneceller i et laboratorium.

Publisert

Fragilt X syndrom (FXS) er den vanligste formen for arvelig utviklingshemning blant gutter. Jenter kan også ha denne forstyrrelsen som kan gi symptomer som for eksempel lærevansker og oppmerksomhetsproblemer. Hva ville det bety om den kunne forhindres?

Vi kan være på vei mot en mulighet for å behandle FXS, ifølge forskerne bak en ny studie gjort ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Forskningen er publisert i tidsskriftet Cell,  og omtales i blant annet New Scientist.

– Vi har vist at denne forstyrrelsen er reversibel i nerveceller, sier en av forskerne bak studien, Shawn Liu i en pressemelding fra MIT.

Forskerne har brukt en variant av CRISPR-teknologien, som regnes for å være en revolusjon innen genteknologi.

Fikset på-bryteren til et gen

Hos personer som har FXS, er genet FMR1 skrudd av eller mindre virksomt enn normalt. Det er dette som gir personer med FXS utviklingshemninger av forskjellig grad (se faktaboks).

Fragilt X syndrom

Fragilt X syndrom (FXS) finnes hos cirka 1 av 4000 gutter og 1 av 8000 jenter.

FXS skyldes en plutselig oppstått genfeil i FMR1-genet på X-kromosomet. Dette fører til at proteinet som dette genet koder for, ikke blir produsert, eller bare i begrenset grad. Dette proteinet inngår normalt som en viktig byggesten i oppbyggingen av hjernen.

Konsekvensen er derfor at viktige overføringslinjer og kontaktpunkter for nerveimpulser i hjernen, ikke blir dannet, og dermed utvikles symptomene på FXS. 

Personer med FXS har vanligvis flere fellestrekk i utseende, symptomer og atferd. Omfanget og graden av vanskeligheter er forskjellig.

Kilde:

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, om FXS.

 

I den nye studien har forskerne klart å vekke genet – ikke ved å klippe vekk mutasjoner, som er en av mulighetene med genteknologien CRISPR, men på en måte som er mer skånsom, ifølge New Scientist.

Forskerne fjernet i stedet en slags brytere på genet i hjernecellene de studerte – brytere som holder genet avslått. Da forskerne gjorde dette, ble genet virksomt, og de så at cellene som det påvirket fikk en mer normal aktivitet. 

Disse hjernecellene sprøytet forskerne inn i musehjerner, og der holdt FMR1-genet seg aktivt i tre måneder etterpå, i 57 prosent av cellene, ifølge studien.

Men forskerne selv vet foreløpig ikke om teknikken deres kan brukes til å behandle FXS i mennesker.

– Det er fremdeles usikkert om det vil bli mulig å reversere fragilt X syndrom hos voksne eller om man vil måtte skru på FMR1 allerede på embryo-stadiet, sier en av de andre forskerne, Rudolph Jaenisch, ifølge New Scientist.

Han trekker like fullt frem en fordel ved teknikken de har brukt, fremfor å klippe bort deler av DNA-et permanent: 

Forandringen forskerne nå har gjort på genet i hjerneceller, kan nemlig gjøres om. Det innebærer at eventuelle bivirkninger av den genetiske redigeringen kan fikses og dermed ikke bli ført videre til generasjonen etter.

Nå skal forskerne teste teknikken videre på mus.

Referanse: 

 R. Jaenisch mfl: Rescue of Fragile X Syndrome Neurons by DNA Methylation Editing of the FMR1 Gene. Cell, 15. februar 2018. Sammendrag.