Amerikanske forskere har nå kartlagt hele arvemassen hos to kjernefamilier og funnet genene bak sjeldne sykdommer i familiene. Om få år vil alle ha råd til samme undersøkelse, spår dansk professor.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2001 klarte man, etter 20 års hardt arbeid, å kartlegge alle de genene som den menneskelige kroppen inneholder: det humane genomet.
Men nå er teknologien for alvor kommet nærmere folk flest; det ser man i to av verdens ledende tidsskrifter, Science og New England Journal of Medicine.
To uavhengige amerikanske forskningsgrupper har nemlig klart å kartlegge det individuelle genomet hos samtlige familiemedlemmer i to kjernefamilier med henholdsvis fire og ti medlemmer.
– Det er fantastisk, men også en helt naturlig utvikling for teknologien. For om ikke lenge vil det koste under 5 000 kroner å kartlegge det fulle genomet hos et enkelt individ, og det vil bare ta noen få uker, sier Thomas G. Jensen, professor i medisinsk genetikk og medlem av Det Etiske Råd i Danmark.
Finner nål i høystakk
Forskerne vet nå nøyaktig hvilke gener som utløste noen sjeldne sykdommer som plaget de to familiene.
Det gjelder for eksempel Millers syndrom, en utviklingsdefekt som kan gi forskjellige misdannelser, samt Kartageners syndrom, som blant annet påvirker lungefunksjonen.
– Man skulle umiddelbart tro at det ville være veldig, veldig vanskelig å finne akkurat den feilen, mutasjonen, som utløser de arvelige sykdommene.
– Det svarer helt bokstavelig talt til å finne en helt bestemt stavefeil blant andre stavefeil i en bok på mer enn seks milliarder bokstaver. De har muligens vært heldige, men har iallefall lykkes, sier Jensen.
Genom i dåpsgave?
De nye resultatene åpner for et helt nytt scenario, hvor man i kjernefamilier – på grunn av det nære slektskapet – kan avsløre mulige gendefekter som på kort eller lang sikt, under uheldige forhold, kan framkalle sykdom hos det enkelte familiemedlem.
– Vi nærmer oss et prisnivå hvor det ikke er urealistisk å forstille seg at et nyfødt barn kunne få en kopi av genomet som han eller hun bærer på i dåpsgave.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Spørsmålet er om man først skal åpne dåpsgaven hvis man ble syk, eller om man skal gjøre det før man ble syk. Det kan gi anledning til mange store etiske dilemmaer innad i familiene, sier Jensen.
– Jeg vil oppfordre til etisk debatt rundt mulighetene ved å få kartlagt sitt fulle genom, og hvor grensene skal gå. For det ser ikke ut til at teknologien kan bremses. Den er her allerede, sier han.
Gratis genom om få år
For eksempel er det allerede rike, arabiske sjeiker som får kartlagt genomene til sine familiemedlemmer hos verdens største sekvenseringsenter, Beijing Genomics Institute i Kina.
Men var det opp til en av lederne av senteret, Wang Jun, ville det ikke gå lang tid før man fikk kartlagt genomet helt gratis, slik at det kan bli allemannseie.
– Planen deres er antagelig at det er selve tolkningen av det personlige genomet som skal koste penger. Det er blant annet derfor senteret har ansatt mer enn 100 bioinformatikere, sier Jensen.
Annonse
En lederartikkel i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine, som publiseres parallelt med forskernes nye oppdagelser, setter den teknologiske utviklingen i et utmerket perspektiv.
For 10-20 år siden kostet det 100 000 dollar å fastslå rekkefølgen av en million baser, de biologiske bokstavene som arvemassen vår består av. I dag koster det bare én dollar.
– Og akkurat nå venter vi så på «the thousand dollar genom». Det vil bli til virkelighet om få år, sier Jensen.
Rett til ikke-kunnskap
Hos Det Etiske Råd i Danmark arbeider de for øyeblikket med hvordan de kan stimulere debatten om de nye mulighetene og ikke minst å diskutere de dilemmaene som kan oppstå ved det de kaller «presymptomatisk testing». Altså kunnskap om mulig sykdom før den har oppstått.
– Vi diskuterer blant annet om den enkelte borgeren skal ha rett til ikke-kunnskap. Med andre ord: Man skal kunne slippe å få kunnskap man ikke ønsker, og man skal ha en mulighet for å si ifra, sier Jensen.
– Den store utfordringen blir å trekke ut de viktige opplysningene av det personlige genomet og unngå de dårlige. Slik at folk ikke får unødige bekymringer, som frykt for en sykdom som kanskje aldri vil oppstå, sier han.
En arbeidsgruppe, der Jensen deltar, diskuterer denne problematikken som nå har fått ny aktualitet med de nye forskningsresultatene. For framtiden ser ut til å være like rundt hjørnet.
Best til sjeldne sykdommer
Jensen understreker at kartlegningen av familiers genomer i første omgang vil få stor betydning for kunnskapen om hva som genetisk ligger til grunn for relativt sjeldne, arvelige sykdommer som skyldes feil i ett enkelt gen, de såkalte «monogene sykdommene». Et eksempel er cystisk fibrose.
– For disse sjeldne sykdommene vil det med den nye teknologien være lettere å diagnostisere svært nøyaktig, og finne ut hvem i familien som er bærere av det sykdomsfremkallende genet, forklarer Jensen.
Kunnskap om hvilken genetisk forandring som utløser sykdommen åpner ifølge Jensen også for helt nye muligheter for å utvikle nye behandlingsformer, og for å skreddersy behandlingen til den enkelte pasienten.
Annonse
Men når det gjelder de store folkesykdommene som diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer, vil kartleggingen av familiemedlemmers fulle genom ikke få den samme betydningen i første omgang.
– De store folkesykdommene oppstår oftest på grunn av feil i flere forskjellige gener, i samspill med påvirkninger fra miljøet. Her blir det mye vanskeligere å identifisere hvilke genforandringer som har betydning fordi det er så komplekst, sier Jensen.
