For omlag 300 000 år siden bosatte neandertalerne seg i det som er dagens Europa.

Denne menneskearten var svært kraftig bygget, brukte grove redskaper, og var godt tilpasset de ofte ugjestmilde livsvilkårene på kontinentet.

Neandertalerne hadde velutviklede sosiale evner, og et relativt hjernevolum på størrelse med vårt.

Merkelig møte

Men så, for rundt 40 - 45 000 år siden, inntraff det som må ha vært et forunderlig møte, trolig et sted i Sørøst-Europa.

For første gang får en gruppe neandertalere øye på det som så ut som en mindre og spinklere utgave av dem selv.

De stod ansikt til ansikt med Cro Magnon-mennesket, som nylig hadde utvandret fra Afrika.

Cro Magnon (navngitt etter det første funnstedet i Frankrike) hører inn under arten homo sapiens. De regnes som våre egne, fjerne forfedre.

Uryddet

Forskerne vet lite om hva som skjedde videre mellom de to artene, etter hvert som homo sapiens gradvis inntok kontinentet. 

Men mye tyder på at møtet ikke var spesielt hjertelig, og i løpet av 15 000 - 20 000 år var samtlige neandertalere i Europa borte.  

Men hadde de to menneskeartene likevel rukket å parre seg?

- Ikke blanding

En rekke studier, blant annet basert på anatomiske sammenlikninger, har forsøkt å finne svar på spørsmålet. Men ofte har studiene kommet til forskjellige konklusjoner.

De siste årenes gjennombrudd innenfor DNA-forskningen, har imidlertid gitt vitenskapen helt nye verktøy.

Nå har italienske forskere analysert arvestoffet til et 28 000 år gammelt Cro Magnon-individ.

Studien er publisert i Public Library of Science (PLoS).

Samme karakteristikk

Individet har fått navnet Paglicci 23, etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia.

Det sentrale i studien er at arvematerialet til Paglicci 23 har nøyaktig den samme karakteristikken som den man fortsatt finner hos moderne europeere.

Samtidig avviker arvematerialet radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere.

- Dette viser at neandertalerne ikke er forfedrene til dagens moderne europeere, skriver forskerne i en presseomtale av studien.

Forurensning av arvemateriale

Det må tilføyes at dette ikke er den første DNA-studien av Cro Magnon-mennesket, som kommer fram til en slik konklusjon.

Men tidligere studier har vært heftet med et stort usikkerhetsmoment, nemlig faren for at DNA-prøvene har blitt forurenset av moderne arvestoff.

Under håndteringen og den senere prøvetakingen av de mange tusen år gamle levningene, skal det nemlig svært lite til før arvestoff fra forskerne selv forurenser materialet.

Dermed kan det som ser ut som om en moderne DNA-streng hos en av våre forfedre, i virkeligheten tilhøre en av forskerne som har håndtert prøven.

DNA-prøver av forskerne

For å eliminere denne risikoen, har de italienske derfor tatt DNA-prøver også av samtlige arkeologer og andre forskere som har håndtert prøvene.

Paglicci ble funnet i 2003, og det finnes en nøye oversikt over hvem som har håndtert levningene siden.

Det forskerne i den nye studien har gjort, er å ta DNA-prøver av samtlige av disse.

Ingen spor

Prøvene har så blitt sammenliknet med DNA-strengen forskerne mener tilhører Cro Magnon-individet.

I følge studien er det dermed ingen tvil om at DNA-strengen faktisk tilhører fortidsmennesket som er undersøkt.

Og de fant altså ingen spor av neandertalergener i prøven.

LENKE

Les studien i Public Library of Science (PLoS)

REFERANSE

Caramelli D, Milani L, Vai S, Modi A, Pecchioli E, et al. (2008): A 28,000 Years Old Cro-Magnon mtDNA Sequence Differs from All Potentially Contaminating Modern Sequences. PLoS ONE 3(7): e2700. doi:10.1371/journal.pone.0002700.