Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

I denne videoen forteller Victoria González om arbeidet med å kartlegge bjørn i Norge og hvordan elgjegere, beitebrukere og andre kan bidra.

Slik kartlegger forskerne brunbjørn i Norge

VIDEO: Bjørnen sover om vinteren og kan ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkingen skjer derfor ved hjelp av innsamlede DNA-prøver.

På midten av 1800-tallet hadde vi nesten 5000 bjørn i Skandinavia. 3000 av disse var i Norge, mens resten befant seg i Sverige.

Politiske beslutninger om at bjørnen skulle utryddes og innføringen av skuddpremier, førte imidlertid til en rask nedgang i bestanden frem til begynnelsen av 1900-tallet.

I 1932 avskaffet Norge ordningen med skuddpremie, og i 1973 ble bjørnen totalfredet. Da var den så å si utryddet.

Siden den gang har bjørnen sakte kommet tilbake, og i 2009 startet den landsdekkende overvåkingsplanen for brunbjørn hvor målet er å lære mest mulig om den norske bjørnebestanden. Det nasjonale overvåkningsprogrammet gjennomføres av Rovdata.

DNA-analyser gir viktig informasjon

Brunbjørnen sover om vinteren og kan ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkingen av bjørn skjer derfor ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og annet biologisk materiale på NIBIO Svanhovd i Sør-Varanger kommune.

DNA-analysene gjør det mulig å fastslå hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har.

Denne informasjonen blir brukt til å beregne bestandsstørrelse, og hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født hvert år i Norge.

Teller på ulike måter

I filmen over forteller NIBIO-rådgiver Victoria González om analysearbeidet og hvordan elgjegere, beitebrukere og andre kan bidra. Hun legger også frem de siste bjørnetallene fra 2019, med spesielt fokus på Trøndelag.

– Forskjellige land bruker forskjellige metoder for å telle bjørn. I Norge bruker vi det som kalles for minimumstall, det vil si at vi kun teller bjørn som er bestemt gjennom en genetisk profil fra innsamlede prøver, sier González.

I andre land bruker de estimater, det vil si omtrentlige tall som ikke trenger DNA-bevis, men som for eksempel telles basert på spor, observasjoner eller skaderegistreringer.

I 2019 ble det gjennom DNA-analyser påvist 148 bjørn i Norge.
I 2019 ble det gjennom DNA-analyser påvist 148 bjørn i Norge.

Bjørnen krysser grensen mellom Norge og Sverige

Den norske bestanden av brunbjørn utgjør ytterkanten av en større østlig bestand, og Stortinget har bestemt at Norge skal ha 13 årlige ungekull av bjørn fordelt på utvalgte rovviltregioner.

Én av disse regionene omfatter den nordlige delen av Trøndelag, nær grensen til Sverige.

Tore Solstad jobber som naturoppsyn i Statens naturoppsyn som blant annet har ansvar for innsamlingen av brunbjørnprøver i Norge. Han forteller at de i Trøndelag på begynnelsen av 1980-tallet, fikk inn bjørn fra de store skogene lenger øst på svensk side.

Overvåkingen av bjørn i Norge skjer med bruk av DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og annet biologisk materiale.
Overvåkingen av bjørn i Norge skjer med bruk av DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og annet biologisk materiale.

– Siden da har vi mer eller mindre hatt en fast bjørnebestand i nordre del av Trøndelag, i det som kalles Namdalen. Etter hvert har bjørnebestanden spredd seg sakte, men sikkert vestover, og nå har vi en bestand som dekker en god del av Namdalen ned mot Snåsa, sier han.

I regionens forvaltningsplan for brunbjørn er det fastslått at det skal være tre årlige ynglinger i det området som ligger langsmed svenskegrensen nord i fylket. Per i dag er det beregnet at det i gjennomsnitt foregår to.

Ulik forvaltning av bjørn i Trøndelag og Jämtland

Solstad sier at brunbjørnbestanden i regionen blant annet blir sterkt påvirket av det som skjer på den andre siden av grensen.

– I vår region er det et mål om å øke bestanden, mens Jämtland har tildelt ganske romslige kvoter på sin lisensjakt for å redusere bestanden. I tillegg driver de med utstrakt skadefelling der, spesielt i fjellområdene i kalvingstiden for rein om våren, forteller han.

Mange av de rundt 170 bjørnene som gjennom innsamling av biologisk materiale har blitt påvist i Trøndelag, har deler av sitt leveområde på svensk side.

– Vi finner igjen flere av disse bjørnene i det svenske jaktmaterialet, gjennom et felles DNA-register for Norge og Sverige. En god del av bjørnene vi har plukket opp DNA fra på norsk side, blir altså senere felt under lisensjakt i Sverige. Dette viser en del av problematikken knyttet til veldig ulik forvaltningspraksis på norsk og svensk side, sier han.

I filmen under går Solstad nærmere inn på forvaltningsplanen for brunbjørn i trøndelagsregionen, og hvordan de går frem i arbeidet. Han viser også hvordan du best kjenner igjen avføring fra bjørn hvis du nå skulle komme over det og vil bidra til overvåkingsarbeidet.

Tore Solstad i Statens naturoppsyn forteller her blant annet om innsamlingen av brunbjørnprøver i Norge.

Om prosjektet

Hvert år samles det inn materiale fra bjørn for DNA-analyse. Resultatene av analysen brukes til å fastslå bestandsstørrelsen på bjørn i Norge, samt estimere antallet årlige ungekull. Å få inn mange prøver som kan sendes til analyse er av avgjørende betydning for å kunne ha oversikt over bjørnebestanden i Norge.

Med finansiering fra Fylkesmannen i Trøndelag, har NIBIO Svanhovd og Statens naturoppsyn laget to filmer om forvaltning og overvåking av brunbjørn her til lands. Målet med filmene er å spre kunnskap om norsk brunbjørn, motivere til innsamling av biologiske prøver for DNA-analyse og få i gang dialog med lokalbefolkningen.

Vil du delta i overvåkingen av brunbjørn? Klikk her for å finne ut hvordan.

Powered by Labrador CMS