Never ending story...

Vårt forhold til neandertalerne er et av de mest fascinerende evolusjonsspørsmål. Neandertalernes rolle har stadig forandret seg, fra å være samme art som oss til å være fjernt beslektet. Sist måned trodde vi saken var avgjort - men den gang ei.

Publisert

I midten av mai meldte vi her på forskning.no at italienske forskere hadde studert DNA og funnet at neandertalernes arvestoff over hodet ikke var beslektet med vårt.

Bastard-barn

"En blandingsrase som levde i tusenvis av år?"
"En blandingsrase som levde i tusenvis av år?"

Dette skjedde bare få år etter at et skjellettfunn i Portugal tydet på at mennesker og neandertalere var så nært beslektet at de hadde paret seg med hverandre - og fått formeringsdyktige barn.

Funnet i Portugal var av et barn som døde for nesten 25 000 år siden, 4 000 år etter den siste neandertaler. Men selv om neandertalerne hadde vært borte i tusenvis av år, fant forskerne at barnet hadde det de oppfattet som klare fysiske neandertalertrekk.

Samme art?

En av forskerne bak funnet, den amerikanske antropologen Erik Trinkaus, sa den gang til forskning.no at dette viser at neandertalere og Homo sapiens paret seg, og at også avkommet var formeringsdyktig. Ifølge biologisk tenkning skulle dette bety at Homo sapiens og Homo neandertalensis egentlig tilhørte samme art.

Funnet kastet i tillegg om på rådende teorier om at Homo sapiens trengte inn i Europa fra Afrika og utryddet neandertalerne totalt.

- En del kriging og dreping fant sikkert sted, men de har tydeligvis også gjort andre ting, sa Trinkaus den gang.

At de fysiske trekkene var til stede hele 4 000 år senere, tolket Trinkaus i retning av at de må ha gjort ganske mye av disse “andre tingene”. At de typiske neandertalergenene er ute av vårt arvestoff idag, betyr i følge Trinkaus ingenting for slektskapet mellom oss.

Ikke beslektet!

Men sist måned kom altså DNA-studier som tyder på at Trinkaus’ fysiologiske bevis ikke holder. Forskere fra universitetet i Ferrara i Italia hadde analysert DNA fra beinrester av både neandertalere, tidlige mennesker - Cro-Magnon-mennesker - og moderne europeere.

Resultatet viste at mens vi klart bærer på arven fra Cro-Magnon-menneskene, ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom vårt DNA og neandertalernes.

Sett på bakgrunn av Trinkaus’ kommentar om verdien av sammenlikninger mellom DNA fra neandertalere og nåtidsmennesker, blir analysen av DNA fra Cro-Magnon viktig.

Denne uken rykker forskere ut og kritiserer italienernes analyser. Den finske DNA-guruen Svante Pääbo sier til Nature at faren er overhengende for at arvestoffet forskerne har undersøkt, har vært forurenset av DNA fra moderne mennesker

- Det er nesten umulig å unngå forurensning, og siden DNA fra Cro-Magnon og moderne mennesker er så like, er det ingen mulighet for å kontrollere om en slik forurensning har funnet sted eller ikke, sier Pääbo.

Flere forskere stiller nå spørsmålstegn ved verdien av DNA-studier av den typen de italienske forskerne foretok.