Hvem skulle tro at genene våre kunne virke inn på hva slags venner vi velger.

Ifølge forskere fra Florida State University, Iowa State University og University of Cincinnati er nettopp dette tilfelle.

Gutter som arver spesielle gener både fra mor og far, ser nemlig ut til å ha betydelig større risiko for å ende opp med kriminelle kompiser. Men bare hvis de vokser opp i hjem der ingen bryr seg.

2 800 elever

Dårlige venner er sterkt forbundet med antisosial oppførsel, stoffmisbruk og kriminell atferd, både for ungdom og voksne.

Det å havne i selskap med forbrytere er faktisk en av faktorene som henger tettest sammen med risiko for selv å begå kriminelle handlinger, skriver forskerne.

Og denne studien er den aller første som antyder at det forbløffende nok kan være en sammenheng mellom visse gener og tendensen til å velge slike dårlige venner.

Forskerne har analysert informasjon om familien, vennene og DNAet til 2 800 elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Resultatene viser en markant sammenheng mellom tilhørighet i en kriminell vennekrets, og en spesiell variant (det såkalte 10-repeat-allelet) av genet som styrer dopamintransport (DAT1)

Men dette betyr slett ikke at alle som uheldigvis har denne genvarianten vil ende opp i dårlig selskap.

For det første ser sammenhengen bare ut til å gjelde for gutter. For det andre må gutten ha fått den samme genvarianten både fra far og mor.

For det tredje er alt avhengig av hva mer mor og far har å gi.

Både arv og miljø

Forholdene i familien var helt avgjørende for hvordan den genetiske disposisjonen skulle slå ut, sier forskerne ifølge ei pressemelding fra Florida State University.

Hos gutter som vokste opp i lavrisikofamilier, karakterisert av en tilstedeværende og varm morsfigur, så ikke den uheldige genvarianten ut til å ha noen virkning.

Men hos gutter som levde i høyrisikohjem, karakterisert av lite engasjement og kjærlighet fra mor, virket det som om de spesielle genene økte risikoen for å ende opp med kriminelle kamerater.

Jenter med nøyaktig samme genvariant så ikke ut til å være påvirket, uansett hvilket hjem de hadde vokst opp i.

- Denne forskningen er banebrytende fordi den viser at noen ungdommers tilbøyelighet til å slå seg sammen med kriminelle jevnaldrende er knyttet til genomet, sier Kevin M. Beaver fra Florida State University i pressemeldinga.

- Vår forskning bekrefter viktigheten av ikke bare genomet, men også omgivelsene, understreker han.

Skal undersøke sammenheng

Nå spekulerer forskerne på hvordan arven og miljøet kan henge sammen og virke inn på hverandre.

- Vi kan bare lage hypoteser om hvorfor vi så effekten av DAT1 bare hos gutter fra høyrisikofamilier, sier Beaver.

- Kanskje 10-repeat-allelet utløses av stadig stress eller generell mangel på støtte, mens den forblir inaktiv i lavrisikohjem.

- Det er også mulig at 10-repeat-allelet øker guttens dragning mot kriminelle jevnaldrene uavhengig av familietype, men at foreldre i lavrisikofamilier rett og slett bare er bedre i stand til å overvåke og kontrollere slike genetiske tendenser.

Referanse:

K. M. Beaver et al., Delinquent Peer Group Formation: Evidence of a Gene X Environment Correlation, The Journal of Genetic Psychology, 2008; 169 (3).