I 1952 var den danske geologen Johannes Troelsen på ekspidisjon. Han skulle kartlegge geologien i det øde og iskalde landskapet på Ellesmereøya i Canada.

I all rapporteringen skrev han i forbifarten at han hadde funnet noen svære fossile knokler. Men så ble det ikke så mye mer med dem. 

Egentlig var ikke Troelsen ute etter fossiler.

– Han var ikke ute for å lete etter dem og det var heller ikke hans ekspertise, sier Lene Liebe Delsett. Hun er forsker ved Norsk senter for paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo. 

Ut fra feltdagboken ser man at geolog Johannes Troelsen gikk alene over ganske lange avstander på den digre øya og kartla geologi, forteller Lene Liebe Delsett.

Hun beskriver Ellesmereøya som svært lite bebygget, kald og ugjestmild. 

– Vi vet ikke akkurat punktet hvor han fant fossilet, men han har skrevet hvor langt unna det var en værstasjon. 

Tatt frem og lagt vekk igjen

Delsett og kollegene har prøvd å følge historien til fossilet videre. 

Knoklene ble sendt til Statens Naturhistoriske Museum i København. Der ble de liggende. De har vært delt opp i ulike esker og kasser, glemt bort og rammet av vannlekkasje.

– De har blitt litt preparert på et tidspunkt. En del av knoklene har blitt sortert og merket, sier Delsett. 

Men arbeidet ble aldri fullført. Ikke før nå. 

Sammen med kollegaer fra Storbritannia har hun undersøkt skjelettet som ble funnet for over 70 år siden. Og nå kan de fortelle historien om hva som ble funnet og hva som skjedde med knoklene.

Spennende å åpne de gamle boksene

Fossilene tilhørte et veldig stort dyr, så skjelettet var delt opp i flere bokser som stod forskjellige plasser på museet. Det har vært et puslespill, sier Delsett. 

I 2011 skjedde også det som ikke må skje: Museet ble rammet av en oversvømmelse. 

– Da ble ting flyttet på litt fort. Det ble vannskader på noe, og noen fossiler mistet etikettene sine.

Hun forteller det var spennende å åpne de gamle boksene. 

– Man kan bli skuffet. Men det ble vi ikke i dette tilfellet. 

Noen av kassene hadde ikke vært åpnet siden 1960-tallet. Da de åpnet dem kunne konstatere at funnet var spesielt. Det var store, fossile knokler fra både armer og bein. 
– Det er ganske sjeldent, forteller Delsett.

Beina tilhørte et topp-rovdyr

Nå er knoklene beskrevet og resultatet publisert i et vitenskapelig tidsskrift.  Og forskerne får vite mer om hvilke enorme områder det store rovdyret bodde. 

Beina stammer nemlig fra en svaneøgle som levde i tidlig kritt-tid for 140 millioner år siden. 

Svaneøgler var svære, langhalsede krypdyr som levde i havet. De så litt ut som forestillinger av Loch-Nessmonsteret, sier Delsett. 

Det var kjent fra før at knoklene tilhørte en svaneøgle. Nærmere bestemt tilhører den slekten Colymbosaurus, har Delsett og kollegene nå funnet ut.

Svaneøglen var antagelig litt over tre meter lang. Den var av en langhalset type. 

– De har en veldig spesiell fasong som ikke finnes hos noen andre dyr, sier Delsett. 

Samme type er funnet på Svalbard og Storbritannia

Bein og armer er omtrent like store. Forskere diskuterer fortsatt hvordan de egentlig svømte med den rare fasongen, og hvorfor de har så lang hals.

– Noen tror den lange halsen er en tilpasning for å snike hodet inn i en fiskestim for eksempel, sier Delsett. Hun er ikke helt overbevist. 

Forskere tror svaneøglene hadde relativt høy kroppstemperatur i likhet med dinosaurer, forteller hun. Det stemmer godt med at de er funnet langt nord, der det var kaldere i fortiden også. 

– Det som er artig, er at denne slekten er funnet på Svalbard og Storbritannia. Det betyr at samme gruppe fantes over et større område enn man har trodd tidligere. 

Det er ikke det eneste oppdagelsen de har gjort.

Fantes store rovdyr i økosystemet 

En av forskerne som har deltatt i studien er Simon Schneider. Han er paleontolog i Storbritannia. Schneider ble oppmerksom på fossilfunnet da han leste rapporter fra folk som har gjort feltarbeid på Ellesmereøya.

Schneider har forsket på muslinger og økosystemet i dinosaurtiden i området som nå ligger i det canadiske Arktis. 

– En ting de har lurt på, er om økosystemet var rikt eller fattig og hvordan det fungerte, sier Lene Liebe Delsett. 

Forskere har også diskutert hvordan de forskjellige havområdene hang sammen i Arktis på denne tiden. 

I det såkalte Sverdrupbassenget, der Ellesmereøya ligger i dag, er det funnet ganske få fossiler fra perioden for rundt 140 millioner år siden. Det er bare funnet små virvelløse dyr, som muslinger. 

Svaneøglen viser at det fantes store rovdyr der også.  

Viktig å ta vare på samlingene

Det finnes nok masse skatter på andre naturhistoriske museer også, som  man ikke har hatt tid og penger til å beskrive, sier Delsett. 

Aubrey Jane Roberts er universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på svaneøgler. 

Hun har ikke deltatt i den nye studien, men har lest den. Hun sier at studien er et eksempel på hvor verdifullt det er å bevare fossiler og materiale for fremtidens forskning.

– Dette er en svært fin artikkel som viser hvordan historiske samlinger kan få ny relevans i moderne tid, sier Roberts. 

Det er verdt å merke seg at eksemplaret nesten gikk tapt på grunn av flytting og oversvømmelser, sier hun. 

– Det understreker viktigheten av god bevaring og dokumentasjon av vitenskapelige samlinger. Heldigvis ble det gjenoppdaget, og nå gir det oss ny innsikt i svaneøglenes historie, spesielt i de arktiske områdene.

Overlevde tidsskille

Roberts er enig med Delsett og de andre forskerne i at eksemplaret tilhører slekten Colymbosaurus,  en av de største langhalsede svaneøglene fra sen jura (for rundt 150 millioner år siden). 

– Det som gjør dette funnet spesielt spennende, er at eksemplaret er yngre enn tidligere kjente Colymbosaurus-funn. 

Ellesmere-eksemplaret stammer fra tidlig kritt (cirka 140–135 millioner år siden). 

– Det viser tydelig at denne slekten overlevde overgangen mellom jura og kritt – en periode der mange andre langhalsede svaneøgler forsvant, sier Roberts. 

– Hvorfor akkurat denne slekten overlevde, vet vi ikke.  Kanskje er det bare fordi vi ennå ikke har funnet fossilene av de andre. 

Referanse: 

Lene L. Delsett, Adam S. Smith, Stephen Ingrams & Simon Schneider: «Boreal waterways: An Early Cretaceous plesiosaur from Ellesmere Island, Nunavut, Canadian Arctic and its palaeobiogeography», Acta Palaeontologica Polonica, 69 (4), 2024. 

Les også:

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Fant ny art på Svalbard: «Britney» var en arktisk svaneøgle med lite hode og enorme øyne

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på