Dyret på rundt halvkiloen hadde både fjær og noe som lignet på vinger.

Likevel klarte den aldri å bli forløperen til dagens fugler.

Forskere ved to universiteter i USA har nå analysert fossilene etter Ambopteryx og dens nære slektningen Yi qi, begge funnet i Kina. De konkluderer med at den til dels håpløse skapningen verken følte seg hjemme på bakken, oppe i trærne eller i lufta.

Den var egentlig mislykket alle steder – og fikk et relativt kort liv for 160 millioner år siden.

For 160 millioner år siden

I dag kan Ambopteryx og Yi qi likevel fortelle oss en del om evolusjon.

De er med på å bekrefte at dyr en rekke ganger har forsøkt å lære seg kunsten å fly.

Men bare den lille rovdinosauren som ble til urfuglen Archaeopteryx og dermed alle dagens fugler, lyktes i det lange løp. De gigantiske flyveøglene hang også med en stund. Begge med start for nettopp 160 millioner år siden.

Til sist kom flaggermusene for rundt 50 millioner år siden, fordi de passet på å erobre luftrommet om natta når fuglene lå og sov.

Elendige flyvere

Kanskje var Ambopteryx og Yi qi sin overlevelsesstrategi med å glidefly fra tre til tre, ikke så helt dum de få millioner årene de to artene fikk leve.

– Men når fuglene først kom i lufta, viste disse to artene seg så dårlige på å mestre kunsten å fly at de ble presset vekk, sier paleontologen Alex Dececchi i en pressemelding.

De første flyveøglene som klarte å lette fra bakken, gjorde det trolig også omtrent samtidig med at de to små dinosaurene levde. Disse flyveøglene var kjøttetende dyr med inntil 12 meters vingespenn. Og de var sultne. De små vennene våre Ambopteryx og Yi qi kan de ha forsynt seg med i et jafs.

Nede på bakken sto samtidig andre rovdinosaurer og siklet mens de ventet på at små Ambopteryxer og Yi qi'er skulle bomme under sitt neste tafatte forsøk på å «fly» til et annet tre.

Det ble slutten for Ambopteryx og Yi qi.

Klarte ikke å lette fra bakken

En bonde i det nordøstlige Kina var for noen år siden den første til å komme over et fossilt eksemplar av lille Yi qi. Mini-dinosauren ble i 2015 vitenskapelig beskrevet av de to kinesiske paleontologene Xing Xu og Xiaoting Zheng.

Nå har forskere i USA som er eksperter på flyve-egenskaper, brukt fossilene til å gjøre matematiske beregninger av mini-dinosaurens turer gjennom luften.

Og de er altså ikke imponert.

– Jeg forsøkte å la tvilen komme den til gode da jeg skulle gjøre beregningene mine. Den fikk størst mulige vinger, mest mulig muskler og hurtigst mulige vingeslag, sier Dececchi

Forskerens forsøk på generøsitet til tross, står det nå klart at Yi qi ikke hadde noen som helst sjanse til å lette fra bakken. Ikke om den løp så fort den bare klarte og slo med vingene alt den maktet.

Tøffe sammenstøt med trær

Eneste mulighet for Yi qi til å «fly» var å klatre opp i et tre.

Derfra kunne den kaste seg ut i en etter forskerens vurdering, nokså ukontrollert glideflukt. Flukten gjennom luften var kanskje ikke helt ulikt et flyveekorn, men neppe like elegant.

Yi qi og Ambopteryx kan dermed ha blitt utsatt for noen tøffe sammenstøt med trær.

Den amerikanske studien av Yi qi-dinosauren er nylig publisert i tidsskriftet iScience. Kinesiske Xing Xu sier i en kommentar til studien at han synes Dececchi og de amerikanske kollegene kanskje er i strengeste laget når de beskriver Yi qi sine flyve-egenskaper. Han håper de vil vurdere å skifte mening, dersom noen i Kina finner flere fossiler etter mini-dinosauren som så veldig gjerne ville lære seg kunsten å fly.

Rotete evolusjon

Ambopteryx og Yi qi er de eneste dyrene forskere har funnet som har sånne flaggermus-lignende «vinger». På tegningen av Ambopteryx øverst i artikkelen, ser du også at det fra framsiden på vingene stikker ut noen pussige små klør eller bein. Var det dem dinosauren holdt seg fast med i treet hvor den landet?

Selv om flyve-egenskapene aldri gjorde de to mini-dinosaurene til suksesser, så kan de altså være med på å forklare oss hvordan evolusjonen for rundt 160 millioner år siden gjorde at noen dyr faktisk klarte å erobre luftrommet.

At det ikke var bare å enkelt å lære seg å fly, er Ambopteryx og Yi qi veldig gode beviser på.

– Jo flere fossiler vi finner, desto bedre ser vi hvor rotete denne evolusjonære overgangen var, sier Steve Brusatte ved Universitetet i Edinburgh til New York Times.

Hadde evolusjonen tatt en annen vei for Ambopteryx og Yi qi sin del, så er det mulig at vi i dag ikke bare ville hatt fugler og flaggermus oppe i luften.

Da kunne vi også ha kikket opp på etterkommerne av to små kinesiske dinosaurer.

Referanse og kilde:

T. Alexander Dececchi m. fl: «Aerodynamics show membranous-winged theropods were a poor gliding dead-end», iScience, 22. oktober 2020. Artikkelen.

New York Times: «These Winged Dinosaurs Hurtled Through the Trees Like Haywire Hang Gliders», 22. oktober 2020.