Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Fossil av den tidlige fuglen Sapeornis, utstilt i Hong Kong Science Museum. Forskerne fant rester av bakvinger på et annet fossil av Sapeornis. De oppdaget også lignende strukturer på andre tidlige fugler." (Foto: Wikimedia Commons)
Hvordan fikk fuglene vinger? Og ikke minst: Hvor mange dreide det seg om?
Diskusjonen om fuglenes første flukt går flittig blant forskerne. Det er funnet flere fuglelignende dinosaurer med merkelige vingeaktige fjærformasjoner på alle fire beina, for eksempel den famøse Microraptor gui fra Kina.
Men fulgte dette trekket med til de første fuglene som utviklet seg fra dinosaurer? Til nå har ingen klart å finne tidlige fugler med flygefjær på bakføttene. Men nå har kinesiske forskere lett litt dypere i samlingene.
Og jammen dukket det ikke opp 11 fossiler etter ulike primitive fugler med disse karakteristiske fotfjærene.
Trolig flygeredskaper
- Disse eksemplarene viser at bakvinger fantes hos tidlige fugler, skriver Xiaoting Zheng og kollegaene hans i siste utgave av Science.
Og selv om fjærene til fuglelignende dinosaurer og tidlige fugler varierer, har de visse fellestrekk.
De sitter omtrent vinkelrett på beinet i foten og lager en ganske stor flate av fjær med stive kanter og krumme skaft.
Dette tyder på at fotfjærene var flygeredskaper som bidro til løft eller styring i lufta, konkluderer Zheng og co. De mener at de nye funnene tyder på at nettopp fjær på alle fire beina var et viktig skritt mot fugleflukt.
Fjær ble til skjell
Det er ikke så rart om de første flygerne hadde lignende utstyr både foran og bak, skriver forskerne. Både utviklinga og utseende til armer og bein er jo ofte temmelig sammenfallende.
Men designet var kanskje ikke så praktisk for dyr som også beveger seg mye på fast grunn.
Det ser ut til at de tidlige fuglenes armer og bein raskt skilte lag utviklingsmessig. De store fjærene på bakføttene krympet og ble til skjell. Moderne fugler som likevel har fjær på beina, bruker dem bare til isolasjon.
Etter funnene av de 11 bevingede fossilene, er det god grunn til å tro at i hvert fall noen tidlige fugler også fløy med fire finger, mener forskerne. Men sikkert er det jo ikke.
Fjær har en lei tendens til å forsvinne i fossiliseringsprosessen. Og selv fossilene som har fjær kan ikke fortelle helt nøyaktig hvordan fjærene satt da dyret var i live.
Og sånn går diskusjonen. De som er ute etter det endelige svaret på spørsmålet om hvordan fuglene fikk vinger, ville nok hatt større hell hos Rudyard Kipling.
Referanse:
X. Zheng et al., Hind Wings in Basal Birds and the Evolution of Leg Feathers, Science, 15. mars 2013, vol. 339, s. 1309-1312.
