Hvordan fortære en Triceratops

Tiden er inne for forbrukerstoff for Tyrannosauruser: Hvordan skal du gå frem om du vil spise en Triceratops?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En kamp på liv og død mellom en Tyrannosaurus og en Triceratops må ha vært episk. Men la oss si at Tyrannosaurusen vant: hva skjedde så? Det foreslår amerikanske forskere nå en forklaring på. (Foto: worldchaos81/Flickr Creative Commons)

Det er kanskje ikke like nyttig som tips om hvordan du fjerner flekker fra sofaen med skokrem, men det betyr ikke at ikke forskere finner det interessant.

For i og med at Triceratopsen beskyttet hodet sitt med svære beinplater, hvordan klarte en stakkars Tyrannosaurus rex å komme til for å få spist hjernen, nakkemusklene og de andre næringsrike delene av Triceratops-topplokket?

En presentasjon under årsmøtet til det amerikanske Society of Vertebrate Paleontology i forrige uke viser hvordan det gikk til.

Etegilde i fire akter

Forskerne bak presentasjonen er fra Montana State University i USA, og inkluderer blant andre kjendispaleontologen Jack Horner, kjent som inspirasjonskilden til rollefiguren Alan Grant i Jurassic Park.

Paleontologene har funnet nærmere 100 fossile Triceratopser i Montana de siste årene, og blant dem bærer 18 individer merker etter angrep fra Tyrannosauruser.

16 av de 18 fossilene har bitemerker på det helt eller delvis avrevne hodet til dinosauren, og ingen av de fossile beina viser tegn til å ha grodd etter angrepene.

Det tyder på at møtet med Tyrannosaurusen ble fatalt for kjempene.

Det er ekstremt sjeldent at dinosaurer i det hele tatt blir bevart som fossiler, enda sjeldnere å finne tydelige tegn etter rovdyrtenner på beina, og enda sjeldnere at bitemerkene kan knyttes til en bestemt rovdyrart.

De 18 fossilene er derfor i en klasse for seg i verden, og de forteller historien om hvordan Tyrannosaurene gikk frem.

Først fanger og dreper du en Triceratops. Det er åpenbart enklere sagt enn gjort, men heldigvis ikke en relevant problemstilling for våre lesere i dag. Når Triceratopsen så er død, begynner den virkelige jobben.

Tyrannosaurusen ser ut til å ha stilt seg laglig til rette, og tatt et godt grep om hornpryden langs bakhodet på byttet:

(Foto: (Illustrasjon: Nathan Carroll))

Den vred og røsket så pryden fremover – og etterlot lange groper i beina i prosessen – slik at hodet ble revet helt av fra den døde kroppen:

(Foto: (Illustrasjon: Nathan Carroll))

Etter det ser det ut til at rovdinoen tok seg en pust i bakken og småspiste litt på fjeset til Trioceratopsen, som lette bitemerker på den fremre delen av skallen indikterer:

(Foto: (Illustrasjon: Nathan Carroll))

… før den til slutt satte til livs nakkemusklene og de andre lekkerbiskene som gjemte seg under Triceratopsens forhenværende beskyttelsesdrakt.

(Foto: (Illustrasjon: Nathan Carroll))

Skal fagfellevurderes og publiseres

Denver Fowler, en av Jack Horners doktorgradsstudenter og førsteforfatter av sammendraget som presenterer spiseteorien, understreker at dette arbeidet kun er vist frem på et faglig møte.

Det har ennå ikke gjennomgått fagfellevurdering eller blitt publisert, og er derfor åpent for justeringer og rettelser.

– Vi brukte årsmøtet til å få tilbakemeldinger fra andre forskere på teoriene, og den endelige studien vil være langt bedre som følge av de reaksjonene vi fikk, skriver Fowler i en kommentar på sin egen hjemmeside.

– Det er selvsagt usikkerheter ved dette, og vi var blant annet interessert i å få tilbakemeldinger om mulige alternative forklaringer på bitemerkene.

For eksempel undersøkte forskerne muligheten for at bitemerkene på beinplatene stammer fra selve etegildet, og at Tyrannorsaurusen jobbet seg gjennom platene for å komme inn til nakken.

Men Triceratops-pryden bestod stort sett av bein og brusk, og hadde lite spiselig kjøtt.

Sammen med skadene på skallene og beinplatene, tyder dette på at Tyrannosauren foretok en primitiv form for halshugging av Triceratopsen.

Forskerne fant blant annet bitemerker på kuleleddet som forbinder hodet med nakken. De kan ikke ha blitt til hvis Triceratopsen fortsatt hadde hodet festet der det hørte hjemme.

Etter møtet tror Fowler og kollegene fortsatt at tolkningene deres holder vann.

– Vår studie viser samme type merker på de samme delene av hodeskallen på flere forskjellige individer; den samme atferden observeres altså igjen og igjen. Det antyder en type fortæring av dyreskrotter som kan ha vært typisk for Tyrannosaurusens fôringsstrategi, skriver han.

Kilder:

D. Fowler m.fl. (2012) How to eat a Triceratops: large sample of toothmarks provides new insight into the feeding behavior of Tyrannosaurus. Journal of Vertebrate Paleontology, vol. 32, nr. 5, abstracts, side 96

Powered by Labrador CMS