Norges anbefaling om mobilfrie klasserom helt fra barneskolen til videregående skole kom i fjor. Sverige har nylig vedtatt mobilforbud i grunnskolen som gjelder fra neste år.

Ifølge The Economist er mobilforbud foreslått eller vedtatt i minst 40 prosent av verdens utdanningssystemer.

Men virker det? Ulike typer studier har gitt litt ulike resultater.

En ny studie, foreløpig publisert som en preprint, kan si noe mer om effekten av tiltaket.

– Treffer særlig sårbare studenter

Forskerne har gjort det som omtales som den første randomiserte kontrollerte studien på effekten av mobilforbud. Det vil si at studentene som deltok, ble tilfeldig delt inn i grupper: Den ene gruppen fikk lov å ha mobil i klasserommet, og den andre måtte legge fra seg mobilen i et mobilhotell på vei inn. Slik kunne forskerne sammenligne effekten.

Nesten 17.000 studenter fra ti høyere utdanningsinstitusjoner i India var med.

Resultatet var tydelig. Studentene som måtte legge fra seg mobilen, fikk bedre karakterer.

Størst effekt fant forskerne hos førsteårsstudenter, de med lave skoleprestasjoner og hos de som ikke studerte STEM-fag, som er naturvitenskap, matematikk, teknologi og ingeniørfag.

Forskerne fant ingen effekt av betydning hos høyt presterende elever, andreårsstudenter eller studenter i STEM-fag.

– Disse funnene tyder på at tiltaket særlig treffer studenter som er sårbare, skriver forskerne.

De mobilfrie gjorde det bedre

Effekten forskerne finner, er på nivå med effekten av andre tiltak i skolen, skriver Alp Sungu fra University of Pennsylvania i USA i en e-post til forskning.no. Han er en av forskerne bak den nye studien.

– Jeg pleier å si at effekten av mobilforbud er sammenlignbart med å bytte lærer i ett semester. Denne effektstørrelsen tilsier at mobilforbud ikke kommer til å transformere og revolusjonere utdanningssystemet, men effekten er ikke ubetydelig, skriver Sungu.

Ifølge forskeren er effekten av de fleste intervensjoner i skolen små. Med det som bakteppe, er det å finne en liten effekt ganske bra, mener han.

For de lavt presterende studentene kan denne økningen i karakterer utgjøre forskjellen mellom å stå eller ikke, sier Louis-Philippe Beland til The Economist. Det kan føre til at færre dropper ut og flere fullfører studiet, mener han.

Beland, som er førsteamanuensis i økonomi ved Carleton University i Canada, studerte effekten av mobilforbud i Storbritannia i 2015. Han fant ut at 16-åringene med mobilforbud gjorde det bedre på tester enn de som fikk ha mobil. Som med den indiske studien, var effekten størst hos de lavt presterende elevene.

Da svenske forskere tok for seg temaet, derimot, og brukte et lignende studiedesign som Beland, fant de ingen effekt av tiltaket.

Billig tiltak

Sara Abrahamssons doktorgrad fra 2023 satte fart på debatten om mobilforbud i den norske skolen. I hennes studier var det særlig jenter på ungdomsskolen som fikk bedre karakterer. Det ble også mindre mobbing. 

Abrahamsson, som i dag er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), bekrefter at det er første gang hun ser en randomisert kontrollert studie på temaet. Metoden anses som  gullstandarden innen forskningen, som gir grunnlag for å si noe om årsak.

– Det er kjempekult at noen har gjort en sånn studie, sier Sara Abrahamsson.

– At et så billig tiltak kan ha en sånn effekt på å minske forskjeller mellom studentene, er kjempeinteressant, mener hun.

Også hun fant i sin studie ut at de lavt presterende elevene hadde størst positiv effekt av mobilforbud. 

– Kanskje de som presterer best, ikke bruker mobilen, eller de bruker den på en strukturert måte, at hvis de ikke forstår noe, så googler de det. Mens for den lavt presterende eleven, så blir mobilen et forstyrrende objekt, sier Abrahamsson.

På tvers av land og klassetrinn

Abrahamsson mener resultatet til de indiske studentene er relevant også i en norsk kontekst.

– Man kan alltid diskutere dette, har indiske studenter en annen mobilbruk enn studenter i Norge ville hatt? Men nå er det så mye bevis fra flere land og flere ulike klassetrinn. Det å innføre mobilforbud, viser gang på gang samme effekter.

Mobiltelefonenes effekter på mobbing og mental helse kan være aldersspesifikke, påpeker Abrahamsson. 

– Men generelt virker det som at mobiltelefoner har en negativ effekt på innlæring på tvers av aldersgrupper, og når vi tar dem vekk, så finner vi en positiv effekt.

Den svenske studien

Abrahamsson kjenner godt til den svenske studien som ikke fant noen effekt. 

De svenske forskerne selv peker på litt ulike årsaker til funnet. Noen lærere kan for eksempel ha mobilforbud, selv om skolen ikke har det. Og teknologi er integrert i den svenske skolehverdagen på en annen måte enn i for eksempel Storbritannia. Å forby mobiltelefoner vil i en sånn setting ikke gi så stor effekt, mener forskerne. De advarer mot å forvente noen særlig økning i elevenes prestasjoner som følge av mobilforbud.

Abrahamsson mener resultatet også handler om studiens design.

Det de svenske forskerne gjorde, var å måle skoleresultater før og etter mobilforbudet.

– De har målt gjennomsnittseffekter på skolenivå, mens jeg har sett på individnivå i min forskning, forklarer hun.

– Jeg fant større effekt hos jenter og de med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Dette vil du ikke fange opp hvis det du ser på, er gjennomsnittseffekter på hele skolen.

Mobilbruk og høyere utdanning

Den norske anbefalingen om regler for mobilbruk gjelder opp til videregående skole. Studien i India ble gjort på universitetsnivå.

– Det hadde vært interessant å se mer på høyere utdanning og mobilbruk. Vi burde kanskje ha en diskusjon om det, mener Abrahamsson.

Hun forteller at det finnes flere studier som har vist at det er positivt å ikke ha tilgang til mobilen under forelesningstid.

Den nye studien har ikke fulgt studentene over tid. Den så bare på effekten etter ett semester.

– Men hvis et sånt mobilforbud forbedrer studentenes karakterer på lang sikt, så kan man tenke seg at det kan påvirke om man fortsetter å studere og hva slags type jobb man får seg, sier Abrahamsson.

LES OGSÅ

Mange elever i skoler med mobilforbud bruker mobilen flere ganger om dagen

Nær dobling i elever som mistrives – forskere peker på skjermbruk

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på