25 000 nordmenn har type 1-diabetes. 175 000 har type 2-diabetes. Mørketallene er store. Når konsentrasjonen av sukker i blodet synker, får de fleste pasienter føling.

Symptomene kan være hjertebank, svetting, prikkende følelser i ansiktet, endrete sanseopplevelser og intens sult.

Etter mange år med diabetes mister noen varselsymptomene på lavt blodsukker. Det er en svært skremmende tilstand. Da kan de miste bevisstheten eller dø.

I dag finnes ingen gode instrumenter som kan måle dette uten at pasienten må stikke seg med en nål. Om noen år kan diabetespasienter få hjelp til å unngå farlig lavt blodsukker.

Det er kjent at diabetespasienter endrer svettemønsteret sitt når blodsukkerkonsentrasjonen blir for lav. En svettemåler utviklet ved Universitetet i Oslo (UiO) og Rikshospitalet, kan sende et diskret varsel – via mobiltelefonen – før blodsukkeret setter pasienten ut av spill.

– Svettemåleren har den fordelen at pasienten ikke må stikke seg. Det holder å lime en elektrode på huden, sier professor Ørjan G. Martinsen ved UiO.

– Vi ser for oss at apparatet kan måle svetteaktiviteten kontinuerlig og gi en indikasjon på om pasienten er i ferd med å få for lavt blodsukker. Det kan kommunisere direkte eller via en smarttelefon. Da vil varslingssystemet være lite sjenerende for pasienten, forteller forsker, Christian Tronstad ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Medisinsk interesse

Diabetesekspert, professor Trond Geir Jenssen på Rikshospitalet sier at han har stor tro på at svettemåleren kan være til hjelp for diabetikere.

Med støtte fra Diabetesforbundet skal forskerne nå gjennomføre svettemålinger hos diabetespasienter når blodsukkernivået går ned.

– I forsøkene skal vi sammenligne kontinuerlige målinger av svetteaktiviteten og blodsukkeret hos pasientene for å se om vi kan få et godt nok varsel på lavt sukkernivå i blodet, sier Tronstad.

Professor i medisin, Kåre Birkeland, som er leder av medisinsk råd i Diabetesforbundet, sier svettemåleren er spennende.

– Den kan utvikles til et praktisk anvendelig apparat som kan hjelpe dem som har mistet følingen når blodsukkeret blir for lavt. Da kan pasienten ta de nødvendige forholdsreglene, sier Birkeland.

Han gjør oppmerksom på at det må gjøres flere studier før svettemåleren kan tas i bruk.

Umerkbar svette i håndflaten

Svettemåleren ble opprinnelig utviklet for å diagnostisere hyperhidrose, en plagsom sykdom der man svetter for mye. Forskere bruker i dag svettemåleren til å undersøke slike pasienter på Rikshospitalet og Ahus.

Svetting skyldes to årsaker. Den mest kjente er termisk svette. Når det er varmt, reagerer kroppen ved å svette på hudoverflaten. Svetten trenger energi for å fordampe. Da kjøles huden ned.

Den andre svettetypen er psykisk styrt og skjer først og fremst i håndflaten. Håndflaten har over 250 svettekanaler per kvadratcentimeter.

Det er den største tettheten av svettekjertler i kroppen. Til sammenligning har underarmen ikke mer enn 100 svettekanaler per kvadratcentimeter.

– Selv om den psykisk styrte svetten kan være umerkbar, kan den gi høye utslag på målingene, enda om man bare skal regne noen vanskelige oppgaver i hodet, forteller Martinsen.

Svettemåleren sender en liten, elektrisk strøm gjennom den ytterste delen av huden, inn i svettekjertlene og ut i overflaten igjen.

Dette hudlaget, som består av døde hornceller, er like tynt som en plastfolie du pakker maten inn med, bare 10 til 15 mikrometer tykt. Horncellene leder strøm dårlig.

Derimot er svette en god strømleder. Svette består av saltvann. Og saltvann leder som kjent strøm. Ledningsevnen i huden øker derfor når svetteporene fylles med svette.

I løpet av det siste året har en rekke medisinske miljøer vist interesse for svettemåleren.

Stress for utøvere

Svettemåleren kan brukes til å si hvor opprørt eller oppstemt du er.

– Tenk deg en skiskytter! Han løper enormt fort på ski. Så må han plutselig roe ned før han skal skyte blink. Med svettemåleren kan han øve seg på å slappe av fortest mulig.

– Kanskje er det lurt å telle til ti, vente noen sekunder eller kanskje tenke på julemiddagen. Poenget er at utøveren får tilbakemelding på hva som virker, sier Martinsen.

Utmattelsessyndrom

Vegard Bruun Wyller, som er overlege ved Barnekardiologisk avdeling på Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved UiO, skal teste ut svettemåleren på barn med kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Selv om ME-pasienter ligger rolig og burde være avslappet, oppfører kroppene seg som om de er vedvarende stresset. Mange klager over svetting.

– Vi ønsker å bruke svettemåleren til å vise at de utmattede har økt svetteutskillelse. Hvis dette lar seg bekrefte, kan det være aktuelt å gå videre med mer sofistikerte, eksperimentelle studier, sier Bruun Wyller.