I hvilken rekkefølgen du spiser proteiner, grønnsaker og karbohydrater kan påvirke blodsukkeret, ifølge en amerikansk studie. (Foto: megaflopp / Shutterstock / NTB scanpix)
I hvilken rekkefølgen du spiser proteiner, grønnsaker og karbohydrater kan påvirke blodsukkeret, ifølge en amerikansk studie. (Foto: megaflopp / Shutterstock / NTB scanpix)

Lavere blodsukker med karbohydratene til slutt?

Det kan være lurt å spise proteiner og grønnsaker først, og sukker og stivelse på slutten av måltidet, antyder ny studie.

Published

Hele poenget med å spise karbohydrater, er at sukker skal komme over i blodet.

Tarmen bryter brød og pasta ned til druesukker – glukose – som sendes inn i blodstrømmen. Så skiller kroppen ut insulin, som åpner opp cellene så glukosen slipper inn. Der blir den drivstoff i cellene.

Men for mennesker med diabetes 2 virker ikke denne prosessen som den skal. Det er for lite insulin eller cellene klarer ikke å reagere på det insulinet som finnes. De tar ikke inn glukosen, slik de skal. I stedet blir sukkeret flytende rundt i blodet i alt for høye konsentrasjoner.

Det er ikke bra for helsa.

For mennesker med diabetes 2 er det viktig å unngå store svingninger i blodsukkeret, med typiske topper i etterkant av måltidene.

Lavere sukkertopper

Det går an å motvirke sukkertoppene etter måltidene ved å velge mat med langsomme karbohydrater og begrense mengden sukker og stivelse i hvert måltid. Men nå seiler altså en annen strategi opp, ifølge Alpana Shukla fra amerikanske Weill Cornell Medical College og kollegaene hennes.

De har nemlig undersøkt om rekkefølgen av ingredienser i måltidet har noe å si for blodsukkeret.

Og det ser det altså ut til å ha. Resultatene viste at blodsukkernivåene holdt seg jevnere dersom deltagerne spiste proteinene og grønnsakene i måltidet først, og karbohydratene til slutt.

Dette er imidlertid en veldig liten studie, advarer PNational Health Service (NHS), det britiske statlige helsevesenet.

Selv om resultatene er interessante, har de foreløpig ingen betydning for anbefalinger til personer med diabetes 2, skriver de.

Tre ulike spisemåter

Shukla og co gjorde studien sin med en gruppe på 16 diabetes 2-pasienter. Disse deltagerne spise måltider som bestod av juice, ciabattabrød, grillet kyllingbryst, salat, tomat og agurk.

Hver av deltagerne testet tre forskjellige måter å spise maten, på tre ulike dager.

En av dagene spiste de brødet og juicen først, og så kylling og grønnsaker etter ti minutter. En annen dag var det kjøtt og grønnsaker først og så karbohydratene. Det tredje alternativet var å innta alt samtidig, slik smørbrød normalt spises.

Etter hvert av måltidene målte forskerne blodsukkeret hver halvtime i tre timer.

Best med karbohydratene sist

Resultatene viste altså at rekkefølgen av næringsstoffene i måltidet virket inn på både blodsukkerstigning og utskillelse av insulin.

Da deltagerne spiste karbohydratene først, steg blodsukkeret til en typisk topp. Målingene av insulin i kroppen fulgte samme kurva. Reaksjonen var litt mindre da alle ingrediensene ble inntatt samtidig.

Men da deltagerne spiste karbohydratene til slutt, fikk de i stedet en mye jevnere og slakkere blodsukkerstigning, uten noen høy sukkertopp.

Effekten var sammenlignbar med virkningen av medisiner mot høyt blodsukker etter måltider, skriver forskerne i en artikkel publisert i BMJ Open Diabetes Research and Care.

Et spisemønster hvor man sparer karbohydratene til slutten av måltidet kan være en effektiv strategi for å bedre blodsukkernivåene etter maten, konkluderer de.

Ikke grunnlag for å gi nye råd

Britiske NHS skriver derimot at resultatene foreløpig ikke gir grunnlag for å anbefale endringer i spisemåten til diabetespasienter.

– Studien er altfor liten til å gi grunnlag for noen klare medisinske råd, skriver de, og anbefaler de offisielle kostholdsrådene for mennesker med diabetes.

Det er heller ikke sikkert at et visst spisemønster påvirker alle på samme måte, påpeker både NHS og forskerne bak studien.

Vi vet dessuten ikke om mennesker med diabetes 1 kan få de samme effektene. Eller for den saks skyld, om måltider som består av andre typer mat virker på samme måte.

Her gjenstår det altså en god del forskning på både virkningen og mekanismene bak, før kunnskapen eventuelt vil påvirker rådene til pasienter.

Referanse:

A. P. Shukla, J. Andono, S. H. Touhamy, A. Casper, R. G. Iliescu, E. Mauer, Y. S. Zhu, D. S. Ludwig, L. J. Aronne, Carbohydrate-last meal pattern lowers postprandial glucose and insulin excursions in type 2 diabetes, BMJ Open Diabetes Research and Care, mai 2017.