Ny studie understreker at vi i praksis ikke kan vite hvordan kroppene våre reagerer når vi for eksempel spiser mindre kjøtt og flere grønnsaker. Det er antagelig genene våre som lurer kostekspertene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere håper å kunne vise at ny nordisk hverdagsmat, med blant annet masse kål, gjør oss sunnere. Men det har vist seg å være vanskelig å finne noen direkte effekt på hvert enkelt menneske. (Foto: iStockphoto)
Om studien:
Forskerne har tatt utgangspunkt i et gjennomsnittskosthold basert på en undersøkelse av matvanene blant 4431 dansker mellom 4 og 75 år. Danskene spiser blant annet mye meieriprodukter, poteter, ris og pasta, kjøtt, hvitt brød og rugbrød uten kjerner samt grønnsaker med mye vann, for eksempel agurk og tomat. Maten er ikke økologisk.
Ny nordisk hverdagsmat er basert på at vi bør spise mer frukt og grønt, særlig bær, kål, rotfrukter, belgfrukter, poteter og krydderurter; mer fullkorn fra havre, rug og bygg, mer fra havet og mindre av det tradisjonelle kjøttet. Maten skal som utgangspunkt være økologisk og helst lokal.
Du kjenner helt sikkert slagordet som er blitt hamret inn i hodene våre gjennom tiår: «Du blir det du spiser». Mindre fett og mer frukt gjør oss for eksempel sunnere.
Men mer og mer forskning tyder på at virkeligheten er langt mer nyansert.
Visste du for eksempel at dyrestudier har vist at de gode effektene av fiskeoljen forsvinner hvis du spiser sukker samtidig – fordi de to matvarene reagerer på hverandre?
Eller at du ikke går ned i vekt bare fordi du spiser mindre fett?
Eller at det slett ikke er sikkert at blodtrykket eller kolesterolinnholdet daler bare fordi du holder deg unna rødt kjøtt?
Du blir ikke det du spiser
Det ser ut til at et kosthold med mindre kjøtt og mer grønt generelt får folk til å gå ned i vekt. Forskerne vet imidlertid fremdeles ikke hvorfor noen opplever en fantastisk effekt, mens andre ikke blir påvirket i det hele tatt. (Foto: Colourbox)
Dette kan vi lese om i en ny undersøkelse fra Københavns Universitet. Her har de to doktorgradstudentene Maj-Britt Schmidt Andersen og Sanne Kellebjerg Poulsen gjennomgått en stort studie av 147 dansker som gjennom et halvt år enten har spist klassisk dansk gjennomsnittsmat eller levd på en kost av ny nordisk hverdagsmat, som blant annet inneholder mer frukt og grønt og mindre kjøtt.
Andersen har forsøkt å finne en sammenheng mellom det vi spiser og hvordan kroppene våre reagerer.
Det frustrerende resultatet har hun beskrevet i et blogginnlegg med tittelen: «Du bliver IKKE hvad du spiser»: Det svært vanskelig å spå hva kostholdet vil gjøre med det enkelte menneskes kolesteroltall, blodsukkernivå, fettprosent eller 37 andre parametere forskerne har undersøkt.
– Det er ikke lett å skille effektene av et skifte av kosthold. Vi hadde håpet å finne noen mer klare sammenhenger, men det var ikke noe tydelig bilde, sier Schmidt Andersen, som arbeider ved Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet.
Kostrådene gir fremdeles mening
Det hører med til historien at selv om man ikke kan se en klar forskjell på hvert enkelt menneske, så har ny nordisk hverdagsmat gjennomsnittlig sett en positiv effekt på en stor gruppe: Etter tolv uker gikk personene med dette kostholdet ned 1,5 kg mer enn den andre gruppen.
Så kostholdsrådene står ikke for fall. Maj-Britt Schmidt Andersen sier det slik: – Spiser hele befolkningen grovbrød, vil det endre folkehelsen.
Kostholdet følger deg i mange år
Problemet er altså snarere at forskerne ikke kan se noe entydig bilde av hvilken mat som påvirker hvilke mennesker.
Årsaken gjemmer seg antagelig i et svært komplekst samspill mellom genene våre og den kosten vi har levd av gjennom hele livet. Vi er forskjellig skrudd sammen fra naturens side, og det kan være det store, innviklede genetiske puslespill som gjør at kroppen din er spesielt flink til å få noe godt ut av epler eller rødspetter.
Samtidig kan man ikke regne med kroppen nullstiller seg bare fordi man begynner å spise annen mat.
Vanskelig å få kunnskap om
Annonse
Ifølge Maj-Britt Schmidt Andersen har vi hele tiden vårt tidligere kosthold og levemåte med oss. Det tar for eksempel tid for stoffskiftet ditt kan omstille seg fra 20 år med burgere. Det tar lang tid å endre tarmfloraen vår, og mer og mer forskning peker på at denne termfloraen er helt sentral for helsen vår.
Det er først nå forskerne har begynt å ta fatt på samspillet mellom mat og gener, såkalt nutrigenomics.
– Det er få eksempler på klar kunnskap om enkeltgener som bestemmer hvordan vi behandler maten. For eksempel er det forskjell på hvor raskt vi omsetter kaffe i kroppen og hvor mye nytte vi har av å spise brokkoli.
– Man fokuserer også mer og mer på gener for å målrette medisinsk behandling, men det er enda vanskeligere å finne mønstre med matvarer fordi de virker mye mindre spesifikt enn medisiner, og fordi alle sammen får dem hele tiden, forklarer Andersen.
Slik kan man undersøke kost og gener
Forskerne er på mange måter på jakt etter en brødsmule i en hall full av smuldret loff, men ifølge Andersen finnes det metoder som kan få dem på rett spor. Man kan undersøke:
Gener og hvordan de blir uttrykt i kroppen
Metabolitter (stoffer som dannes etter reaksjoner i celler)
Tarmfloraen vår
– Vi kjenner spillerne på banen. Det er bare så mange av dem at vi ikke har verktøy for å studere alle samtidig på en meningsfull måte. Dessuten kan man fortsette å teste: «Hva om en person er på blodtrykkssenkende medisin eller har for høyt blodsukker under forsøket, har det betydning?» Men på før eller senere må man stoppe, for vi har ikke uendelig med tid eller penger, sier Andersen.
Kommer ikke ut til fagfolk
Forskeren mener det er litt overraskende at det ikke er en klarere forskjell på de enkelte menneskene som har spist to typer kosthold, men det havner neppe i noe vitenskapelige tidsskrift, for det bekrefter bare at vi reagerer forskjellig på matvarer.
– Når vi ikke finner noe nytt eller noen klare mønstre, så har vi ikke egentlig noe å si. Selve hovedstudien blir selvfølgelig publisert i et tidsskrift, men analysen på individnivå lar vi nok ligge, konstaterer Andersen.
Kan være farget av juks
Annonse
Resultatene er imidlertid interessante nok til å bli omtalt her – og det gjelder forhåpentligvis for videre resultater.
Maj-Britt Schmidt Andersen skal nå studere urinprøver fra det store prosjektet om effekten av ny nordisk hverdagsmat, kalt OPUS, for blant annet å finne ut om folk har påvirket resultatene ved å jukse på kjøkkenet.
– Det er en viktig faktor: Hvis de ikke har fulgt den kosten de skulle, eller har spist mer enn de har registrert, så påvirker det selvfølgelig resultatene. Jeg skal forsøke å finne markører som kan avsløre hva de har spist, forteller Andersen.
De endelige konklusjonene fra det store prosjektet blir etter planen offentliggjort senere i vår.
